Nav mener jobben ga ham uhelbredelig kreft – oljepioneren får likevel ikke kompensasjon

Nav mener jobben ga ham uhelbredelig kreft – oljepioneren får likevel ikke kompensasjon

Erlend Skogen fikk trolig lungehinnekreft av å puste inn asbestfibre. Men han og 70 prosent av søkerne har fått avslag på statens historiske oppreisning til oljepionerene.

Erlend Skogen har, som 172 andre, fått sin søknad om kompensasjon behandlet. 70 prosent av alle søknadene har blitt avslått.

Vi rapporterer fra Haugesund

– Sykdommen er uhelbredelig, men den kan behandles. Nå håper jeg bare å få mest mulig tid.

Den tidligere nordsjøarbeideren ble akutt innlagt på sykehus etter nyttår da legene oppdaget to liter væske på lungene hans.

Senere fikk Erlend Skogen (70) påvist lungehinnekreft (mesoteliom).

Som 22-åring, fra 1978 til 1979, jobbet han som helikoptervakt ute i Nordsjøen.

– Jeg hadde blant annet som oppgave å lese av ulike instrumenter i maskinrommene på oljeplattformen Eldfisk Bravo, sier han.

I disse rommene var det isoleringsarbeid av rør med asbest.

– Ganske sikkert pustet jeg inn asbeststøv, siden jeg ikke hadde verneutstyr.

Dette var arbeidstøyet Skogen gikk i ute på plattformen. Helt uten verneutstyr gikk han rundt for å kontrollere at alt så bra ut.

Lungehinnekreft (mesoteliom) er en sjelden og alvorlig kreftform som utgår fra den tynne hinnen som omgir lungene og kler brystveggens innside.

Den dominerende årsaken er innånding av asbest, som regel gjennom tidligere yrkeseksponering.

Sykdommen har svært lang utviklingstid. Det går vanligvis mellom 20 og 50 år fra asbesteksponeringen skjer til kreften diagnostiseres.

De mest typiske symptomene er gradvis økende tungpustethet, smerter eller trykkfølelse i brystkassen, vedvarende tørrhoste og uforklarlig vekttap.

Sykdommen oppdages ofte sent og er vanskelig å helbrede. Behandlingen er i hovedsak livsforlengende og symptomlindrende, oftest bestående av immunterapi og cellegift, og i utvalgte tilfeller strålebehandling eller kirurgi.

På nyåret ble det – etter en mangeårig kamp – mulig for oljearbeidere å søke om kompensasjon for skadene de fikk påført i startfasen av norsk oljeindustri.

Arbeiderne ble eksponert for en cocktail av skadelige stoffer i en tid der verneutstyr, HMS-regelverk og kunnskap om kjemikalier var svært mangelfull.

Men selve kompensasjonsbeløpet ble langt lavere enn de krevde. Du kan lese mer om oljepionerene her.

Oljepionerene har kjempet for at de skal få en kompensasjon fra staten. Nå er den lagt fram, men veien har ikke vært enkel. Her har du en oversikt over det som har skjedd de siste årene.

I 2021 ba Stortinget regjeringen om å nedsette en kommisjon som skulle utrede en kompensasjonsordning for oljepionerene.

Kommisjonen anbefalte regjeringen å gi en kompensasjon til oljepionerene. Dette på grunn av helseskadene de har fått etter arbeidet i olja.

Flere stortingspolitikere var kritiske til tidsbruken til regjeringen. De la derfor fram et forslag. Et samlet storting vedtok at regjeringen skulle komme med en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene.

Regjeringen setter av 14 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til utformingen av kompensasjonsordningen. Det skal utformes et system som behandler søknadene om kompensasjon.

I statsbudsjettet foreslo Arbeiderpartiet at oljpeionerene skal få 8 G i kompensasjon. Det er rundt én million kroner hver. Dette er langt under kravet til oljepionerene på 65 G, altså rundt 8 millioner kroner hver.

Et flertall på Stortinget vedtok at regjeringen må komme tilbake med et forbedret kompensasjonsnivå for oljepionerene. Det må senest legges fram i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett i mai 2026.

Det blir nå endelig mulig for oljepionerene å søke om kompensasjon gjennom Nav sine systemer.

Erstatningsbeløpet ble ikke økt i revidert nasjonalbudsjett, slik Stortinget krevde i desember. Stortingspolitikere kaller det et løftebrudd.

Det ble ikke gitt mer penger til oljepionerene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.

Per 1. november 2026 har 172 søknader blitt behandlet av Oljepionernemnda. 120 av disse har fått avslag.

Skogen er en av dem. Han fikk kontant avslag fordi stillingstittelen «helikoptervakt» ikke står på lista over titler som gir rett på kompensasjon.

Søknader mottatt:

213

Saker behandlet:

172

Saker innvilget:

52

Saker avslått:

120

Utbetalt beløp:

49,65 mill. kroner

Det ble anslått at 650 personer ville få kompensasjon. Av 434 bevilgede millioner i 2026 er kun rundt 50 millioner kroner utbetalt.

NRK har sett avslagsvedtaket Erlend Skogen fikk fra Oljepionernemnda.

De skriver følgende:

«Utfra sakens opplysninger så legger vi til grunn at du har arbeidet som helikoptervakt. Dette er ikke en yrkesgruppe som er omfattet av loven.

Du har opplyst at du i tillegg leste av ulike måleinstrumenter. Vi har imidlertid ikke opplysninger om at du i dette arbeidet var eksponert for boreslam, hydrokarbon eller benzen i arbeidsoppgaver som vanligvis ble utført av de yrkesgruppene som er omfattet av loven.

Dermed har du ikke rett til kompensasjon.»

Skogen informerte om kontakten med asbest i søknaden.

– De viser ingen forståelse for selve sykdommen og sammenhengen med asbest. Det står ingenting om asbest i avslaget, fortviler han.

Skogen kan ikke tenke seg til andre måter han har blitt eksponert for asbest på etter månedene på Eldfisk Bravo.

Han søkte derfor erstatning for yrkessykdom hos Nav. De var ikke i tvil, og godkjente søknaden:

NRK har fått innsyn i interne dokumenter mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) fra mars 2026.

AID henvendte seg til Stami for å få vurdert om sykdomslisten i oljepionerloven burde endres, etter henvendelser om at dagens liste kan være for snever.

I svaret skrev Stami at ordningen i praksis ser helt bort fra en individuell vurdering av eksponering og årsakssammenheng, til forskjell fra yrkessykdomsreglene i folketrygdloven.

Stami mente likevel listen var dekkende, men sa at utformingen gjør at enkelte faller utenfor.

Dette er sykdommene som kan gi oljepionerene rett på kompensasjon. Sykdomslisten er hentet fra Nav sine sider.

Arbeids- og inkluderingsministeren har i et svar til Stortinget opplyst at om lag 64 prosent av avslagene skyldes at søkerne ikke har en sykdom som omfattes av lovens sykdomsliste.

Statssekretær Line Eldring i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Ap) mener ordningen ikke er strippet for skjønn.

– Nemnda skal gjøre en individuell vurdering av hver enkelt søker innenfor lovens rammer. De skal også vurdere om det er nødvendig å henvise saken videre til arbeidsmedisinsk vurdering, skriver hun i en e-post til NRK.

Personer som har arbeidet i oljeindustrien offshore på norsk kontinentalsokkel i perioden 1966 til 1990 er omfattet.

Ordningen er begrenset til følgende yrkesgrupper:

Hvis en person som ville hatt rett til kompensasjon er død, har de etterlatte rett til kompensasjon. Det er ikke alle etterlatte som har rett til en slik kompensasjon, det er avgrenset til følgende grupper:

Ektefelle/partner:

Ektefeller og registrerte partnere.

Samboer:

For å bli regnet som samboer må du enten ha bodd sammen med avdøde i et ekteskapslignende forhold da dødsfallet skjedde og de siste to årene før dødsfallet, eller du må ha felles barn med avdøde.

Barn:

Hvis avdøde ikke hadde ektefelle eller samboer som har rett til kompensasjon, har barna til avdøde rett til kompensasjon. Hvis avdøde hadde flere barn, skal kompensasjonen deles likt mellom alle barna. Oljepionernemnda må derfor ha opplysninger om hvor mange barn kompensasjonen skal deles på.

Kilde: Nav

Les også Delte sensitive personopplysninger om alvorlig syk kreftpasient

Kreftforeningen er bekymret for at oljepionerer som skulle hatt erstatning, ikke får det.

– Vi frykter dette er i strid med Stortingets intensjon og opplever det som strengere enn loven (ekstern lenke), sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Generalsekretæren understreker at mange av de berørte er alvorlig syke og ikke har tid til å vente.

– Det som gjør dette ekstra alvorlig, er at det ikke er mulig å klage for oljepionerene.

Ingrid Stenstadvold RossGeneralsekretør, KreftforeningenFoto: Christian Ziegler Remme / NRK

Selv om vedtaket om avslag ikke kan påklages, så er det likevel mulig å klage til Sivilombudet.

Hittil i år har Sivilombudet fått to klager på avgjørelser fra Oljepionernemnda.

«Ingen av sakene har gitt grunnlag for nærmere undersøkelser fra vår side», skriver de i en e-post til NRK.

Hans Thore Smedbold er yrkeshygieniker og leder av Norsk Yrkeshygienisk Forening. Han stiller seg sterkt kritisk til listene.

– Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan man har kommet fram til avgrensingen på diagnoser, eksponeringer og yrkesgrupper. Dette står ikke på noe stødig, faglig grunnfjell.

Hans Thore SmedboldLeder, Norsk Yrkeshygienisk ForeningFoto: NTNU

Yrkeshygienikeren mener det først og fremst fremstår som en blanding av fag, personlige meninger og politikk.

– Tar du utgangspunkt i en sykdom, finnes det ofte flere eksponeringer som kan gi sykdommen, og én eksponering kan gi flere sykdommer.

Statssekretær Line Eldring har blitt forelagt kritikken fra Skogen, Ross og Smedbold. Hun skriver at nemnda skal følge rammene for loven, som Stortinget har vedtatt.

– For søknadsbaserte ordninger av denne typen vil det alltid være flere søknader enn de som oppfyller kriteriene, skriver hun.

Line EldringStatssekretær, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (Ap)Foto: Anne Ognedal / NRK

Hun forklarer at kravene til sykdommer og yrker bygger på Oljepionerkommisjonens rapport og råd fra Stami.

Erlend Skogen rakk knapt ett år som pensjonist før han ble syk. Kompensasjonen ville han brukt på privat behandling i utlandet.

– Nå får jeg bare prøve å tenke positivt og satse på at jeg skal være her en god stund til.

Legene gir 70 år gamle Skogen tunge doser cellegift så lenge kroppen takler det. – Jeg blir svakere og svakere for hver kur, sier han.

NRK er kjent med at rundt 40 oljepionerer siden 2025 har gått bort. 64 år gamle Tord døde i februar:

Tord (64) ble syk på jobben – døde før han fikk erstatning

LES MER:                  ©NRK.NO