700 togtunneler er helt uten mobildekning: – Frustrerende

700 togtunneler er helt uten mobildekning: – Frustrerende

Togpendlere sliter daglig fordi det ikke er mobildekning på toget i tunneler.

Martin Gran er en av mange som pendler vestfra inn til Oslo.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Martin Gran bor i Sande i Vestfold. Han har vært togpendler siden 2007. I starten som student. Etter hvert i jobb som IT-konsulent.

Flere ganger i uken pendler han til Oslo. Han er avhengig av mobilnett for å kunne jobbe på PC.

Når han får jobbet på toget, blir det en del av arbeidstiden hans.

– Det ønsker jeg å utnytte for å ha bedre tid til familien og få hverdagen til å gå opp.

Martin Gran pendler mellom Sande i Vestfold og Oslo.

Etter å ha levert barn på skolen om morgenen, setter Martin seg på toget og koder.

Ofte er det også digitale møter. Men når toget kjører inn i den forholdsvis nye Drammenstunnelen, blir det brått stopp.

– Da blir det et opphold på flere minutter, hvor jeg ikke får med meg hva som skjer.

– Alt arbeid som er online, stopper opp.

Problemene kan gjenta seg i tunnelen mellom Lier og Asker. Og fortsette fram til Lysaker vest for Oslo.

– Der er det nesten klin umulig å få dekning i det hele tatt.

– Det er frustrerende, rett og slett.

Opplever du mobiltrøbbel når du tar toget? Ja, ofte. Ja, iblant. Nei, aldri. Jeg er ikke på mobilen når jeg tar toget Vis resultat

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

NRK har bedt Bane Nor om en oversikt over togtunnelene her i landet hvor det ikke er mobil-nettdekning for passasjerene.

Ifølge selskapet er antallet rett i underkant av 700.

Det gjelder både korte og lengre tunneler.

Blant disse er to tunneler av nyere dato.

Bane Nor opplyser at de har bygget ut nødvendig infrastruktur for mobil og internett i tunnel (såkalt MIT) i 40 tunneler.

Disse ligger hovedsakelig i InterCity-triangelet.

Bane: Tunnelnavn: Lengde[m]: Har mobiloperatør
"tilkoblet":

Askerbanen Bærumstunnelen 5785 Ja
Askerbanen Tanumtunnelen 3500 Ja
Askerbanen Skaugumtunnelen 3790 Ja
Bergensbanen Ulriken tunnel(2 løp) 15.340 Nei
Dovrebanen Ulvintunnelen 3960 Ja
Drammenbanen Oslotunnelen 3632 Ja
Drammenbanen Lieråsen tunnel 10.723 Ja
Follobanen Blixtunnelen (2 løp) 41.000 Ja
Gardermobanen Romeriksporten tunnel 14.550 Ja
Gardermobanen Bekkedalshøgda tunnel 1650 Ja
Nordlandsbanen Gevingåsen tunnel 4515 Ja
Vestfoldbanen Eidangertunnelen 2060 Ja
Vestfoldbanen Storbergtunnelen 4720 Ja
Vestfoldbanen Nøklegårdtunnelen 3880 Ja
Vestfoldbanen Kleivertunnelen 3670 Ja
Vestfoldbanen Jarlsbergtunnelen 1750 Ja
Vestfoldbanen Holmestrandporten 12.385 Ja
Østfoldbanen vestre linje Mølleåsen tunnel 1677 Ja
Østfoldbanen Kongshavntunnelen 1300 Ja
Vestfoldbanen Drammenstunnelen 6800 Nei
Dovrebanen Molykkja 114 Ja
Dovrebanen Morstutunnelen 190 Ja
Drammensbanen Askertunnelen 410 Ja
Drammensbanen Billingstad 372 Ja
Drammensbanen Hvalstad 183 Ja
Drammensbanen Hvalstad Dobbel 144 Ja
Drammensbanen Solhaug 253 Ja
Vestfoldbanen Askeklovatunnelen 150 Ja
Vestfoldbanen Hovåstunnelen 215 Ja
Vestfoldbanen Langgangtunnelen 610 Ja
Østfoldbanen Bekkelagstunnelen 578 Ja
Østfoldbanen Gravlund 198 Ja
Østfoldbanen Remmen 177 Ja
Østfoldbanen Roåstunnelen 1000 Ja
Østfoldbanen Sorgenfri (1 og 2) 267 Ja
Østfoldbanen Vestre linje (Tunnel A)

Ski stasjon mot Moss - tunnel 2) 145 Ja
Østfoldbanen Vestre linje (Tunnel B)

Ski stasjon mot Moss - tunnel 3) 510 Ja
Østfoldbanen Vestre linje Finstadtunnelen 371 Ja
Østfoldbanen Vestre linje Nygårdstunnelen 191 Ja
Østfoldbanen Vestre linje Stavengåsen 910 Ja

Kilde: Bane Nor

Selv om Ulrikentunnel og Drammenstunnelen står på listen, er det altså ingen mobildekning for passasjerene.

Dessuten er det gammelt utstyr i noen av tunnelene. Det er ikke er dimensjonert for dagens mobil- og internettbruk.

Det forteller Arild Nybrodahl, som leder Kjøreveis-IKT i Bane Nor.

– I tunneler med eldre MIT-infrastruktur kan mobildekningen oppleves som dårlig, særlig om bord i tog med mange passasjerer.

Han understreker at jernbanens interne mobilnett (GSM-R) er bygd ut i alle tunneler her i landet, men at dette kan ikke utvides til annen bruk.

Les også Samferdselsministeren lover bedre togtilbud

Politikerne ønsker at det skal bo folk i distriktene. Men for Martin er jobbmulighetene ikke så store i Sande.

Derfor må han til Drammen eller inn mot Oslo.

– Så lenge det ikke er arbeidsplasser i distriktene, må man jo togpendle.

Han er odelsgutt på en gård. Derfor er det uaktuelt for ham å forlate Sande.

– Da er jeg stuck med det som blir servert meg.

Han mener myndighetene svikter pendlerne når nettdekningen på toget ikke fungerer.

– Det er jo flust av folk på toget som forsøker å jobbe på PC.

– Jeg blir fristet til å sitte mer hjemmekontor, men skillet mellom jobb og familietid blir visket ut til slutt.

Inne i togtunneler må mye kostbart utstyr på plass for at du og jeg skal kunne komme oss på mobilen.

– For noen av de mest trafikkerte jernbanetunnelene har Bane Nor lagt planer for fornyelse av nettdekning for å møte dagens økte krav til dette, sier Mæhle i Jernbanedirektoratet.

Bane Nor har også installert nødvendig infrastruktur i alle nye tunneler.

Åsmund Mæhle er direktør i avdelingen for digitalisering, innovasjon og teknologi i Jernbaneverket.

Men for at dette skal kunne brukes, må mobiloperatørene ha avtaler med Bane Nor.

Operatørene må også installere eget utstyr for å «mate» tunnelen.

Problemet er at partene ikke er enige om hvordan de skal dele på regningen.

Dette rammer togpassasjerene i Ulrikentunnel på Vestlandet og Drammenstunnelen på Østlandet.

– Jernbanedirektoratet og Bane Nor har dialog med mobiloperatørene for å finne en enighet rundt kostnadsfordeling for nett i tunnel, sier Åsmund Mæhle.

Og det er ikke snakk om småpenger for prosjekter som er planlagt.

Ifølge Tek Norge som uttaler seg på vegne av mobiloperatørene, er det snakk om milliardbeløp.

Pål Wien Espen i Tek Norge er tydelig på hva som må til for at togpassasjerene skal få god dekning i landets tunneler.

Pål Wien Espen er direktør for infrastruktur, sikkerhet og forsvar i TEK Norge.

– Først og fremst en enighet mellom partene, men med de beløpene som vi snakker om her, så er det nødvendig med en bevilgning over statsbudsjettet.

Slik svenskene gjør, legger han til.

Ingen kan svare på når mobildekningen blir bedre.

– Det er dessverre ikke mulig å angi noen dato, men dette er en sak som er viktig for passasjerene og som derfor har høy prioritet hos oss, sier Mæhle i Jernbanedirektoratet.

Utenfor togtunneler kan det også mangle mobildekning i enkelte områder.

Årsaken er at kravene til mobiloperatørene hovedsakelig er knyttet til der folk bor, forteller Åsmund Mæhle i Jernbanedirektoratet.

– For noen av disse strekningene er det lite boområder i nærheten, og dermed generelt lite dekning nær linjene.

I slike områder testes det teknologi, blant annet bruk av satellitter, som skal bidra til at signalene når passasjerene på toget, forteller Mæhle.

Martin Gran kan ikke fatte og begripe at det at dette skal være så vanskelig å løse.

– Det er en manglende evne til styring fra samferdselsstatsråden.

Samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) ønsker ikke å svare på denne kritikken.

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund svarer på vegne av ham.

– Vi er kjent med utfordringene med mobil- og nettdekning i flere jernbanetunneler, og har engasjert oss for å finne en løsning.

– Vi er kjent med utfordringene med mobil- og nettdekning i flere jernbanetunneler, og har engasjert oss for å finne en løsning. Derfor tok vi initiativ til et møte allerede 24. oktober 2025 med Bane NOR, Jernbanedirektoratet og mobiloperatørene for å få fortgang i arbeidet.

– I møtet oppfordret vi partene til dialog, som pågår nå for å bli enige om hvordan mobilnett i tunnelene skal bygges ut og driftes. Her må vi finne løsninger som både fungerer teknisk, er økonomisk bærekraftige og følger regelverket.

– Vårt utgangspunkt er at mobiloperatørene har ansvar for å levere gode mobil- og nettjenester til sine egne kunder, og derfor også må bidra økonomisk. Dette er også i tråd med det Stortinget har lagt til grunn. I tillegg må de økonomiske konsekvensene vurderes som en del av statsbudsjettsprosessen.

Martin oppfordrer togmyndighetene til å være mer pragmatiske.

– Jeg vil at man skal finne løsninger og se på tiltak som faktisk forbedrer pendlerhverdagen til togreisende.

– Det er vel og bra med alle mulige planer om å kanskje bygge nye togspor osv. Men det er ganske mye som kan gjøres for å bedre det som man allerede har.

Og han har en klar beskjed til samferdselsministeren.

– Prøv å ta toget i rushtiden mellom Oslo S og Tønsberg. Se hvor gøy det er. Og legg noen viktige nettmøter til den turen også.

LES MER:               ©NRK.NO