Bjørn fant den demenssyke faren forlatt i en kommunal bolig uten fungerende dusj

Bjørn fant den demenssyke faren forlatt i en kommunal bolig uten fungerende dusj

Den demenssyke helgelendingen skal ha bodd i bilen, på en låve og til slutt ble han stuet inn en kommunal bolig uten tilsyn. – Det er helt ufattelig, sier sønnen.

Helgelendingen var forvirret, men lettet da sønnen dukket opp i den kommunale boligen.

Sondre Skjelvik

Journalist
Send e-post til Journalist Lars-Petter Kalkenberg Journalist

Vi rapporterer fra Mosjøen

– Det hadde vært bedre om de hadde kastet pappa i fengsel. Der hadde han hatt mer rettigheter og pleie enn det han hadde på Granmoen, sier Bjørn Myrer.

Den demenssyke pappaen sitter i bakgrunn.

Han klarer ikke fortelle egen historie. Men føle kan han fortsatt.

Små våte prikker blir synlig på den blå T-skjorta. Uten en lyd begynner tårene å trille.

For tre år siden sto 74-åringen uten et hjem og med eiendeler i et malingsspann. To år senere fant sønnen Bjørn ham forlatt i en skitten, illeluktende kommunal bolig uten fungerende dusj.

Hvor i all verden var alle som skulle ha hjulpet ham?

Hva skjedde?

– Det er dessverre ikke slik at vi har systemer som klarer å fange opp i 100 prosent av tilfellene. Noe som dessverre har vist seg i saken med Bjørns far, sier kommunen til NRK.

Les hele tilsvaret fra Vefsn kommune lenger ned i saken.

Det er fint å ha bilder når livet skal forklares. Den gamle fotografen har mange av dem.

Farens omsorgsbolig er fylt til randen med fotografier. Minnene blir sterkere med bilder.

– Dette bildet viser den gamle familiegården, sier Bjørn før faren skyter inn:

– Vi drev med jordbær. Masse jordbær.

Praten går lett mellom far og sønn. Slik var det også under tidlig oppvekst. Sammen med mor og søster var de en liten kjernefamilie.

Bjørn viser frem familiens historie gjennom gamle bilder faren har tatt vare på.

Men i Bjørns ungdomstid splittes familien.

– En typisk skilsmisse. Jeg og søsteren min så pappa annenhver helg og på noen ukedager. Med årene ble det mer og mer sporadisk.

Tiden går. Bjørn og søsteren vokser opp. Til tross for at sønnen stadig tar kontakt, gjør ikke faren det samme.

– Det er vanskelig å sette fingeren på når, hvorfor og hva som skjer i en slik fase.

Til slutt aksepterer Bjørn at faren vil leve et snodig enstøingliv.

– Det kunne gå år mellom møtene, og måneder mellom telefonsamtalene. Og hver gang var det jeg som ringte for å spørre hvordan det gikk.

Bjørn Myrer og faren blir mer og mer fjerne i hverandres liv.

Bjørn får samboer. To barn kommer til. Tidsklemma gjør det ikke enklere å opprettholde jevnlig kontakt. Heller ikke at de bor på ulike steder av landet.

Men tankene går ofte nordover.

Derfor, under korona i 2020, hiver Bjørn ungene og kona i bilen og kjører nordover fra Oslo. Faren har nemlig solgt familiegården i Mosjøen.

– Det var barndomsparadiset. Jeg ville at ungene mine skulle få oppleve gården, som fjerde og siste generasjon.

Familiegården i Mosjøen blir solgt til boligutviklere i 2020.

I flott sommervær koser familien seg med farfar.

Han gir selv uttrykk for at han har kontroll. At han gleder seg til å flytte til noe nytt. Bli kvitt ansvaret med en stor gård.

Han er tross alt over 70 år.

– I ettertid har jeg tenkt at det sikkert var signaler på demens, men der og da klarte ikke å se det, sier Bjørn i dag.

– Det siste jeg sa før vi dro var at han måtte ringe hvis han trengte hjelp.

Vefsn kommune får snart den informasjonen. Pappaen, farfaren, trenger hjelp.

Men hjelpen lar vente på seg i flere år.

Det som møtte Bjørn neste gang han så pappa er fortsatt vanskelig å forholde seg til.

Bjørns yngste datter gir farfaren en stor bamseklem før de returnerer til Oslo. Farfaren knekker sammen.

Likevel; i månedene fremover isolerer han seg igjen. Bjørn ringer av og til for å høre om alt er bra.

Sakte, men sikkert begynner sønnen å undre seg.

– Jeg visste at han hadde flyttet til en leilighet på Granmoen. Jeg stusset på at det var langt unna Mosjøen. Men han sa at han hadde bil og at det var fint å bo der.

Ingenting av det Bjørns pappa sier til sønnen er løgn. Han har tak over hodet. Han har bil.

Men han nevner ikke eksempler som:

Bjørn Myrer / Privat Ikke dusjet på to år

Bjørns far bor uten tilgang på fungerende dusj, som medfører at han ikke dusjer. Selv klarer han ikke huske om eller hvordan han vasket seg.

Bjørn Myrer / Privat Kattedo under senga

Han husker at han hadde katter da han bodde på Granmoen. Men han snakker ikke om at de gjorde fra seg under senga.

Bjørn Myrer / Privat Hjelp fra nabo

Faren hadde to biler. Men naboen måtte kjøre ham til butikken, de gangene han var i fysisk stand til det. Naboen klipte også tånegler og hjalp ham med andre små gjøremål.

Utover høsten 2023 får Bjørn vite at faren bor i en kommunal bolig, samtidig merker han at språket blir dårligere og dårligere.

Til slutt får han nyss i at Vefsn kommune har mottatt et varsel der det blir stilt spørsmål rundt farens evne til å ta vare på seg selv.

Varselet var datert 2021. Altså to år gammelt da Bjørn får vite om det.

– Jeg tenkte; hva i faen er det som skjer? Hvorfor er pappa i en kommunal bolig? Og hvorfor er han der alene?

Bjørn synes det er vanskelig å snakke om det som møtte ham på Granmoen, enda vanskeligere å dra tilbake dit.

Billetter til Mosjøen blir bestilt. Bjørn overtaler farens fastlege til å sette opp en legetime.

Fremme i Mosjøen kjører Bjørn og en slektning til Granmoen. Kjøreturen tar 20 minutter. De kjører opp på parkeringen, gjennom vinduet ser de at faren reiser seg. Utenfor er det to gamle biler og masse skrot.

Bjørn synes det er vanskelig å dra tilbake til der han fant faren i 2023.

Det som møter dem i døra er vanskelig å prate om.

– Pappa var en skygge av seg selv. Bleik, skitten og svak. Klærne var stive og leiligheten var en svinesti, forteller Bjørn.

Maur kryper i alle rom. Under senga er det kattedo.

Bjørns pappa, som før var en stor sterk mann, fremstår som liten, svak og forvirret.

– Det var en sjokkartet opplevelse. Jeg hadde lyst å snu å ta første fly hjem. Jeg tror ikke han hadde dusjet på to år. Det er helt uvirkelig at noe slikt kan skje.

Bjørn forteller at leiligheten luktet så vondt at det var vanskelig å være der inne.

Bjørn snur ikke. Han gir faren en klem.

– Han hadde nesten ikke språk, og jeg merket at han var sliten. Så satte han seg i sofaen og lufta gikk litt ut av ham.

– Jeg tror egentlig han var lettet fordi jeg var kommet.

Bjørn finner de minst skitne klærne i farens leilighet og kjører til legen. Der gjennomfører han enkle demenstester.

Far og sønn har brukt mye tid på å prate om tiden på Granmoen. – Det er traumatisk for pappa å snakke om.

– Han satt egentlig bare å tegnet prikker og kruseduller. Han kunne ikke skrive navnet sitt, forklarer Bjørn.

– Jeg ba dem trykke på alt de har av knapper for å skaffe hjelp.

Men hvordan har en demenssyk mann overlevd alene på Granmoen i to år?

Svaret finner vi kanskje hos naboen Stefan.

En tidligere rusavhengig som også har fått bolig av Vefsn kommune på Granmoen.

Stefan kom raskt i kontakt med Bjørns pappa i 2021.

Stefan har bodd på i den kommunale boligen i ni år. Da Bjørns pappa flytta inn merket han raskt at det var en mann som trengte hjelp.

– Han virket som en trivelig kar, men samtidig litt hjelpeløs. Spesielt til praktiske ting, forteller Stefan.

Allerede da han så flyttelasset tilbydde han hjelp. Med tiden ble det mer og mer.

– Både praktisk og personlig. Som å klippe tånegler og andre ting han ikke fikk til selv.

Bjørn er glad for at Stefan bodde i nabohuset til faren.

– Hva tenkte du over at det var du som måtte hjelpe til med slike ting?

– Jeg tenkte ikke så mye over det der og da. Jeg hadde en bror som var syk også, så jeg sprang mellom de to. Det ble litt mye for meg i den tiden, det ble det, erkjenner Stefan.

– Jeg gjorde mitt beste.

Området Granmoen utenfor Mosjøen har spredt bebyggelse, men Stefan sier han må til byen for å handle.

– Hvis ikke du hadde vært her, hva tror du hadde skjedd med naboen din?

– Det er vanskelig å si hva som kunne skjedd. Han hadde jo ikke noen ordning med mat. Jeg tror ikke det hadde blitt så greit.

Lite kan gjøres med de to årene faren bodde på Granmoen.

Bjørn har krevd at kommunen skal betale tilbake husleien for to år. Han har påpekt at leiligheten var full av mangler, blant annet at dusjen ikke fungerte.

Kommunen bestrider kravet.

– Det er helt sirup fra kommunens side. Siste kommunikasjonen vi hadde påpekte jeg at dusjen aldri har fungert. Det nekter de for og skylder på naboen, sier Bjørn og legger til:

– Det er helt spinnvilt og kynisk. Utrolig vanskelig å forholde seg til.

Stefan, naboen som klipte negler og kjøpte mat, stiller seg spørrende til at han får skylda for dusjen.

– Det er vås. Det er noe de har spekulert seg frem til. Jeg har gått inn for å ikke røre noe inne i husene. Både hos meg og hos naboen.

Stefan sier selv han har spekulert på hvordan naboen fikk vasket seg.

– Jeg ville ikke leid ut dette til noen, for å si det sånn.

På direkte spørsmål på om han tror Bjørns pappa kunne vært død hvis det ikke var for ham svarer Stefan:

– Det kan godt tenkes.

Kanskje var Stefan med å redde Bjørns pappa.

Men hvor var kommunen, som ble varslet allerede i 2021?

Bjørn dro tilbake til Oslo etter å ha fått koblet på helsehjelp. Faren ble raskt flyttet til et pleiehjem.

Vefsn kommune mottok sommeren 2021 et en bekymring fra boligkontoret i kommunen.

De hadde ordnet Bjørns pappa bolig på Granmoen – og reagerte på flere ting i samtale med ham.

I varselet kommer det frem:

Boligkontoret ordnet sted å bo, og sendte et varsel til kommunen i samme slengen.

Vefsn kommune videresender bekymringen til fastlegen. Der ber de om en vurdering – og stiller selv spørsmål om dette kan være kognitiv svikt.

Legen svarer kommunen samme dag med beskjed om at pasienten ikke svarer på telefon. Det vil bli gjort et forsøk på å kalle inn til vurdering.

Deretter skjer det svært lite i regi av Vefsn kommune før Bjørn kommer til Mosjøen.

Les også Pasient med demens ble funnet frosset fast i sykehjemmets veranda

Da Bjørn reiste hjem til Oslo tok han raskt kontakt med Statsforvalteren i Nordland og varslet om situasjonen.

Det blir da opprettet et tilsyn. Konklusjonen er ennå ikke klar.

I desember 2023 ber Statsforvalteren også om en tilleggsrapport der de stiller tre spørsmål til Tjenestekontoret i kommunen:

Hvilke vurderinger ble foretatt av tjenestekontoret da fastlegen ble bedt om å følge opp saken?

Kommunen svarer at brukeren var ukjent for dem da. Så påpeker de at fastlege ble kontaktet og at det gitt tilbakemelding til tjenestekontoret om at fastlegen skulle ta saken videre.

– Det var ikke noe i saken som tilsa at han ikke skulle blitt ivaretatt av sin fastlege og Tjenestekontoret fulgte ikke saken ytterligere opp, skriver kommunen.

Hvilke rutiner støtter kommunen seg på når det meldes bekymring for en beboer i kommunen, og hvordan involveres kommuneoverlegen i dette arbeidet?

Kommunen skriver at de ukentlig tar hånd om ulike bekymringsmeldinger. Disse videresendes til eksempelvis hjemme- og psykiatritjenesten.

De svarer også at fastlege ofte blir kontaktet i forbindelse med bekymring på voksen.

Kommunen har nemlig ikke ansatt kommuneoverlege.

– Her har vi per i dag ingen rutine angående oppfølging av disse bekymringsmeldingene, skriver kommunen og innrømmer at det kan være en fallgruve at de ikke har kommuneoverlege.

– Vi ser at det kan være utfordrende med kommunikasjon fra privatpraktiserende leger og vet ikke hvordan vi skal forholde oss til dette.

Hvordan vurderer kommunen at opplysningene de i 2021 ble kjent med, ble fulgt opp i et nødvendig og forsvarlig omfang?

Kommunen svarer at fastlege ble kontakten og at det er fastlegens selvstendige ansvar å følge opp sine pasienter.

– Tjenestekontoret vurderte at fastlege ivaretok pasienten og at vedkommende ville ta kontakt med tjenestekontoret dersom det var aktuelt med tjenester fra oss.

Det ble ikke vurdert at Tjenestekontoret skulle ettergå fastlegen sitt ansvar.

Karin Ingebrigtsen er kommunalsjef for helse i Vefsn kommune. Hun sier til NRK at det er beklagelig at Bjørns pappa ikke har hatt det bra, og at dette skulle vært unngått.

– Vefsn kommune skal ivareta alle innbyggere med behov for nødvendige helse- og omsorgstjenester.

Hun påpeker:

– Kommunen er dessverre i noen tilfeller avhengig av å få bekymringsmeldinger for at vi skal kunne få satt inn nødvendige tjenester, som i dette tilfellet.

Vefsn kommune sier de har gjennomgått hendelsen med flere involverte instanser for å se hva de bør bli bedre på.

Ingebrigtsen sier det følgelig er trist å høre historien om Bjørns far, og hvordan det har preget ham å bo på Granmoen.

– Dette er jo hendelser vi håper vi ikke skal ha i en kommune, og at vi klarer å ha systemer som gjør at folk kan føle seg trygge på at de får hjelp og støtte når de trenger det.

På spørsmål om hva kommunen ønsker å si til de pårørende svarer kommunalsjefen at de er glade for at de tok tak i situasjonen.

– Det er klart det er hjerteskjærende å finne faren i en så dårlig forfatning som beskrevet i denne saken. Når kommunen fikk bekymringsmelding fra sønnen gikk det ikke mange dager før tjenestene var på plass.

Karin Ingebrigtsen, kommunalsjef for helse i Vefsn kommune, har innhentet informasjon fra flere i kommunen for å svare på spørsmålene.

Her kan du lese alle spørsmålene NRK har stilt kommunen:

– Nå som dere kjenner til hvordan Bjørns far har hatt det i den kommunale boligen på Granmoen, hvordan vil dere kommentere situasjonen?

– Den informasjonen som framkommer nå viser at han ikke har hatt det så bra i sin kommunale bolig den siste tiden før vi fikk bekymringsmelding fra sønnen. Dette er selvfølgelig beklagelig og skulle vært unngått. Vefsn kommune skal ivareta alle innbyggere med behov for nødvendig helse- og omsorgstjenester.

– Kommunen er dessverre i noen tilfeller avhengig av å få bekymringsmeldinger for at vi skal kunne få satt inn nødvendige tjenester, som i dette tilfelle.

– Fra dokumentasjon og beskrivelser forsvant han under radaren til Vefsn kommune. Hvordan kunne det skje?

– Han forsvant ikke under radaren, men vi hadde ingen indikasjoner på at forholdene var av en slik art at det var behov for andre tjenester enn kommunal bolig.

– Var noen fra kommunen noen gang på Granmoen i denne perioden? Hvis ja, hvilken dokumentasjon finnes på dette?

– Leieforholdet varte fra 23.06.21-30.11.23.

– Det er registrert kun en henvendelse, den 19.07.22, fra leieboer. Der blir boligkontoret informert om at avløpet på kjøkken er tett. Dette blir fikset den 22.07.22. Det blir av håndverker ikke meldt om noe unormalt med beboer eller boligen for øvrig.

– Brannvesen har også hvert år kontroll av slukkeutstyr og brannvarsler. De var til ham både i 2022 og 2023 uten at de rapporterte om noe unormalt.

– Det har vært begrenset kontakt i løpet av leieforholdet, noe som ikke er uvanlig i seg selv. De få gangene det har vært kontakt har ingen funnet grunnlag for å melde bekymring.

– Bjørn Myrer mener Vefsn kommune har bommet fullstendig der de var pliktige i å gi tilstrekkelig helsehjelp til en sårbar innbygger. Hvordan kommenterer dere det?

– Alle kommuner er avhengige av å få tilbakemeldinger når noen har behov for hjelp. I vårt system kommer vanligvis melding om behov for økt hjelp fra den det angår, fra pårørende, lege, sykehus, naboer eller andre personer som er innom vedkommende for eksempel håndverkere, posten m.m. Bekymringsmelding går til tjenestekontoret og de følger opp sakene.

– I tillegg har kommunen sine egne systemer som fanger opp de fleste tilfeller der det er behov for økte tjenester.

– I denne saken har vi sjekket ut den første bekymringsmeldingen fra 2021. Der var det ikke lenger mistanke om grunn til bekymring for at vedkommende ikke skulle klare seg i egen bolig. På dette tidspunktet kjørte personen bil og hadde vært til legesjekk.

– Det er dessverre ikke slik at vi har systemer som klarer å fange opp i 100 prosent av tilfellene. Noe som dessverre har vist seg i saken med Bjørns far.

– Saken blir nå, etter klage fra pårørende, gjennomgått av Statsforvalter og vi avventer svar derfra.

– Beskrivelsen av den kommunale boligen på Granmoen tilsier at den hadde en rekke mangler. Hvordan kommenterer Vefsn kommune om det?

– Meldinger fra boligkontoret var at denne leiligheten var nyvasket og i orden ved innflytting. Men som tidligere nevnt må boligkontoret få beskjed hvis det er ting som går i ustand i leiligheten i leieperioden. I slike tilfeller vil håndverker være på plass i løpet av få dager.

– Bjørn Myrer har krevd penger tilbake fra Vefsn kommune for leien faren betalte for tiden på Granmoen. Dette har kommunen bestridt etter det jeg forstår. Hvorfor?

– Årsaken er at Bjørns far har hatt et botilbud i hele perioden. Selv om dusjen ikke var optimal, kunne den brukes. Og boligkontoret hadde ikke fått beskjed om at dette måtte repareres.

– Vefsn kommune gjorde (ifølge dokumentasjon og beskrivelser) ingenting etter kontakten med fastlegen. Hvorfor ikke?

– Det var på dette tidspunktet ikke grunnlag for bekymring og videre oppfølging med kommunale tjenester. Bjørns far hadde vært hos fastlegen og det hadde ikke framkommet behov for å sette inn tjenester på det tidspunktet (2021).

– Vefsn kommune skriver til Statsforvalteren i Nordland at det ikke er ansatt kommuneoverlege, og innrømmer at dette kan være en fallgruve. Hva gjør dere for å sikre at sårbare personer ikke havner i situasjoner som dette i fremtiden?

– Vi prøver hele tiden å forbedre våre rutiner rundt dette med sårbare personer. Og vi er raskt ute hvis vi får bekymringsmeldinger utenfra. Innad i kommunen har vi også rutiner som hjelper oss å avdekke sårbarhet.

– Vi kommer til å se på rutinene våre igjen og lete etter forbedringspunkter.

– Ifølge Bjørn Myrer har naboen fått skylda for den ødelagte dusjen. Naboen bestrider dette og kaller det vås. Stemmer det at han har fått skylda? Hvis ja, hvilket belegg har dere for å gi han skylda?

– Har ingen informasjon ang. dette, så det kan jeg ikke svare på.

– Det vi har opplysninger om er at naboen har vært behjelpelig ovenfor Bjørns far og har prøvd å hjelpe til så godt det lot seg gjøre.

– Bjørns far virker å være sterkt preget av tiden på Granmoen. Hva tenker dere om at en innbygger i Vefsn måtte oppleve noe slikt?

– Det er selvfølgelig svært trist å høre hans historie og hvordan dette har preget den siste tiden han bodde på Granmoen. Dette er jo hendelser som vi håper vi ikke skal ha i en kommune og at vi klarer å ha systemer som gjør at folk kan føle seg trygge på at de får hjelp og støtte når de trenger det.

– Bjørn Myrer frykter at flere personer i Vefsn står i samme situasjon som hans far. Hva gjør dere for å sikre at ikke det er og blir tilfellet?

– Som tidligere nevnt følger vi godt med i vårt interne system og ser samtidig etter om vi kan forbedre våre rutiner. Og så vil jeg oppfordre alle som har en bekymring for at det er behov for kommunal bistand, til å melde det inn til tjenestekontoret slik at de kan sjekke dette ut.

– Med tanke på mottatte bekymringsmeldinger på voksne innbyggere som ikke har helse- og omsorgstjenester kontaktes deres fastlege der bekymringen legges frem. Det er utarbeidet en egen rutine som skal ivareta dette.

– Hva slags sted er egentlig Granmoen? Hvem er det som bli bosatt der?

– Granmoen er et koselig, rolig og lite tettsted i Vefsn kommune. Det er en egen skole- og barnehagekrets. Pr. tiden har Vefsn kommune 4 kommunale leiligheter der i et boligtun. Avstand til sentrum er 2 mil, omtrent 20 minutters kjøretur.

– Bjørns far hadde behov for en bolig i juni 2021. En bolig med plass til en del saker og mulighet for å ha husdyr. Og gjerne landlig. Han kjørte bil på det tidspunktet.

– Han får raskt tildelt en kommunal leilighet på Granmoen. Det virker som han var fornøyd med dette og takket ja.

– Sett i ettertid, mener Vefsn kommune at Granmoen var et egnet sted for Bjørns far?

– Ja, så absolutt. På det tidspunktet han fikk leiligheten var det.

– Hva vil dere si til de pårørende etter det som har skjedd?

– Kommunen berømmer de pårørende for at de har tatt tak i situasjonen og hjulpet sin far til kontakt med tjenesteapparatet. Det er klart det er hjerteskjærende å finne faren i en så dårlig forfatning som beskrevet i denne saken. Når kommunen fikk bekymringsmelding fra sønnen gikk det ikke mange dager før tjenestene var på plass. Han fikk også tilbud om omsorgsbolig etter hvert og med påfølgende oppfølging.

Ingebrigtsen legger til:

– På bakgrunn av klage fra pårørende har Vefsn kommune sendt inn en redegjørelse for hendelsen til Statsforvalter og det er nå opprettet tilsynssak. Statsforvalter har ikke konkludert i denne saken og vi avventer svar derfra.

– Uansett utfall av tilsynssaken har vi i mellomtiden gjennomgått hendelsen med flere involverte instanser og ser på om det er områder vi bør bli bedre på. Og vi jobber fortsatt med dette.

Bjørn Myrer har krevd penger tilbakebetalt fra kommunen for farens opphold på Granmoen. Blant annet med bakgrunn i at dusjen ikke fungerte.

Dette kravet bestrider kommunen, og Ingebrigtsen forklarer det slik:

– Årsaken er at han har hatt et botilbud i hele perioden. Selv om dusjen ikke var optimal, kunne den brukes. Og boligkontoret hadde ikke fått beskjed om at dette måtte repareres.

Les også Den dagen døden kom og ingen så det

Etter sjokket på Granmoen har Bjørn brukt mye tid på å finne ut hva som skjedde med faren, og hvorfor.

Han er krystallklar på at Vefsn kommune ikke har vært sitt ansvar bevisst.

– Det står klart og tydelig i kommuneloven at de skal ta vare på sårbare innbyggere og gi dem tilstrekkelig helsehjelp. De har bommet fullstendig.

Bjørn får spørsmål om hvorfor han har så mye omsorg for en far som ikke har vært der gjennom livet.

Hvor mange som har vært klar over situasjon vet ikke Bjørn. Men at ingen har tatt kontakt med ham eller søsteren mener han er helt uforståelig.

– Det hadde vært en telefon til meg så hadde jeg forstått at dette er riv ruskende galt.

– Tror du det samme kunne skjedd på nytt i dag?

– Det er det jeg er redd for. Jeg er redd for at det er andre mennesker i samme situasjon som pappa. Hadde ikke han hatt meg og søsteren min hadde han fremdeles bodd der. Da er det ikke sikkert han hadde levd, svarer Bjørn og legger til:

– Han er ikke den eneste einstøingen i den situasjonen. Slik kan vi ikke ha det i Norge.

Demens er en fellesnevner for en gruppe hjernesykdommer som vanligvis rammer eldre personer.

Rundt 70 prosent av alle demenstilfeller skyldes Alzheimer.

Vanlige symptomer på demens er:

I de aller fleste tilfeller utvikler demens seg gradvis.

Det finnes ikke en kur mot demens i dag, men medisiner som kan bremse utviklingen. Derfor er det viktig å avdekke demens tidlig.

Kilder: Nasjonalforeningen for folkehelsen, Faktisk.no, Helsedirektoratet og Susana Castro-Chavira, forsker ved UiT Noregs arktiske universitet.

LES MER: