Bosted avgjør hvilken psykisk helsehjelp du får

Bosted avgjør hvilken psykisk helsehjelp du får

Sykehus vurderer pasienter ulikt og tilbyr ulik psykisk helsehjelp, viser forskning over flere år. – Et geografisk lotteri, sier norsk psykiatrisk forening.

Psykisk helsehjelp: Store forskjeller over hele landet. Foto: Jon Petrusson / NRK

Sykehus vurderer pasienter ulikt og tilbyr ulik psykisk helsehjelp, viser forskning over flere år. – Et geografisk lotteri, sier norsk psykiatrisk forening.

Forskere har over flere år undersøkt om pasienter som trenger psykisk helsehjelp får lik behandling.

Resultatene viser geografiske forskjeller, og at helt like henvisninger vurderes ulikt.

De startet arbeidet for over ti år siden, og har fortsatt frem til nå.

Resultatene er publisert av Helse Førde gjennom Helseatlas for psykisk helsevern og rusbehandling.

– Det er stor geografisk variasjon i hvor mange som blir pasienter, hva slags behandling de får og hvilke diagnoser de får, sier forsker og analysesjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo, Per Arne Holman.

Per Arne Holman

forsker og analysesjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo

Foto: Jorunn Hatling

Han er også medforfatter i rapportene fra Helse Førde og har forsket på henvisningspraksis til psykisk helsevern.

De har sett på alle pasienter med ulikt behov,  og justerer for kjønn og alder.

Forskerne har sendt helt like henvisninger til distriktspsykiatriske sentre i Sør-Norge og spesialister som jobber der.

De som prioriterer har dermed helt lik informasjon.

Og det de fant i studien, som de har gjentatt flere ganger, er at det er ganske stor uenighet om hvem som trenger behandling og ikke.

– Det er åpenbart at dette kan oppleves som urettferdig når variasjonen blir så stor at den ikke kan forklares av relevante forskjeller, sier Holman. 

Rapportene er skrevet av forskere ved Helse Førde. Holman har vært med på dette arbeidet Foto: Nils Ole Refvik / NRK

Han sier det var mindre uenighet i sakene som gjaldt behandling av de mest alvorlig syke pasientene.

- Dersom pasientene har vært i behandling tidligere, og det ikke har bedret seg, da blir noen i tvil om et nytt forsøk vil føre frem, mens andre tenker at det er større sannsynlighet andre gang.

Dette er noe vi må ta tak i og det må lages et felles system for vurdering av henvisninger som gjelder for alle sykehus, mener leder i Norsk psykiatrisk forening Lars Lien.

Leder av Norsk psykiatrisk forening Lars Lien vil ha felles retningslinjer for henvisninger. Foto: Anders Bakkerud Larsen / NRK

– Det er en fallitterklæring for faget og for behandlingen. Vi må bli enige om hvordan vi skal behandle pasienter, slik at det ikke blir et geografisk lotteri hvem som får behandling og utredning. Slik at dette er noe vi må jobbe videre med.

– Hvorfor er det blitt sånn?

– Jeg tror mye av grunnen er at vi mangler gode faglige retningslinjer innenfor faget vårt.

Han mener det haster med å ta tak i dette.

– Ansvaret ligger først og fremst på Helsedepartementet og Helsedirektoratet. De må på sett og vis må komme med tydeligere retningslinjer for hvem som skal behandles hvor, hvilke tiltak som skal gjelde, frister som skal gjelde osv. Og så ligger det selvfølgelig også på helseforetakene at de følger opp de signalene vi får da fra myndighetene.

NRK har tidligere fortalt at antallet avvisninger i psykiatrien er fordoblet de siste fem årene. Og at helseministeren ser til et pilotprosjekt i Vestfold når leter etter en løsning.

Les også

Fordobling i antall avvisninger: Sonen gav opp

NRK har tidligere fortalt om prosjektet «En vei inn» i Vestfold der kommune og sykehus samarbeider om hvilken psykisk hjelp pasientene skal få.

Alle henvisningene blir sendt inn til ett mottak, der de behandles i et samarbeid mellom behandlere fra spesialisthelsetjeneste og kommune.

Der får pasientene betydelig raskere hjelp enn tidligere, alle blir vurdert av de samme behandlerne og sendt til rett sted eller avslått behandling.

På slutten av året kommer et forslag til en ny helsereform i Norge. Da har helseministeren sagt at psykisk helse får en stor plass.

Han vil se til Vestfold og få dette prosjektet ut over hele landet.

Men det blir ikke enkelt, sier en av de som er med og leder prosjektet.

Tore Lyse, som representerer Sandefjord kommune i prosjektet «En vei inn» Foto: Lars Tore Endresen / NRK

– Det blir geografiske utfordringer som antall kommuner og antall Distriktspsykiatrisk tjeneste (DPS).

Det sier Tore Lyse, som representerer Sandefjord kommune i prosjektet. Han tror det blir vanskelig å kopiere prosjektet til hele landet.

– Jeg tror hvert geografiske område må finne sin vei. Det er ikke sånn vi gjør det i Vestfold kan blåkopieres til hele landet

Forsker Holman sier myndighetene også må være klar over at sosiodemografiske forhold som økonomi og utdanning betyr mye for hvordan folks psykiske helse er, og hvilken hjelp de trenger.

– Hvis man bor i et område med lav utdanning, mange uføre, lav inntekt og så videre, så bor det ofte mennesker der som har større helseutfordringer enn andre steder.

Han sier disse trenger mer tilrettelegging fra myndighetene.

Holman er, som Lyse, usikker på om prosjektet i Vestfold kan lykkes på steder med store geografiske avstander.

– Jeg skal ikke bli overrasket om det ikke går i hele landet på samme gode måten som i Vestfold, hvor det er relativt få kommuner og korte avstander.

LES MER:                    ©NRK.NO