Hoder på tomgang

Hoder på tomgang

Hvor dumme har nordmenn egentlig blitt?

Hvorfor bruker jeg bunad, hvor ligger Vardø og hva er ironi? Nordmenns kunnskap er blitt tåkete, skriver kronikkforfatteren. Foto: Thomas Fure / NTB

En lærer mottok en bekymringsmelding fra et foreldrepar. Han mente foreldrene overdrev og svarte at dette var «å skyte spurv med kanoner».

Det skulle han ikke ha gjort.

Foreldrene reagerte med vantro. Hvordan kunne en lærer beskylde dem for å plage og avlive småfugler med kanon?

Et alminnelig norsk uttrykk var blitt oppfattet som en anklage om dyremishandling. Det sier kanskje mer om tilstanden i kongeriket enn lærerens formulering.

«Alt rundt oss blir smartere. Nå venter vi bare på mennesket»

Hva kan vi egentlig?

Nord for Sinsenkrysset blir geografien fort tåkete. Vardø, Hammerfest og Kirkenes ligger et sted der oppe i nord.

I Norge har vi aldri vært høyere utdannet. I 2025 ble det uteksaminert rekordmange masterkandidater i Norge.

Det er ikke alltid like lett å merke.

Jeg misliker mennesker som marsjerer i takt og roper hurra uten å vite hvorfor, og bunadskledde nordmenn som feirer Grunnloven uten å vite særlig mye om den.

På 17. mai pusser vi sølvet, heiser flagget – made in China – og feirer friheten, demokratiet og fedrelandet. Vi kan bruke 50.000 kroner på en bunad og fem sekunder på å google hvorfor vi har den på.

For hva skjedde egentlig i 1814? Grunnloven. Eidsvoll. Og så var det svenskene. 1905 var også viktig. Og 9. april var definitivt noe med krigen.

«Kritisk tenkning uten kunnskap er bare en mening med god selvtillit»

Vi trenger ikke vite hvor Vardø ligger; GPS-en vet det. Vi trenger ikke huske telefonnumre; mobilen gjør det. Kalkulatoren regner, autokorrekturen staver og Google husker.

Og nå trenger vi snart ikke å skrive heller. KI gjør det.

Språket følger altså samme utvikling. «Ugler i mosen» krever ingen ugler. Den som «møter veggen», trenger sjelden ambulanse, og har noen «en høne å plukke med deg», behøver ikke Mattilsynet varsles.

Metaforen krever språk. Ironien krever kontekst. Satiren krever at ordene ikke alltid tas bokstavelig. Det begynner å bli mye forlangt.

Snart bør NRK merke Ytring:

ADVARSEL: Teksten kan inneholde ironi, metaforer og andre formuleringer som krever forkunnskaper.

Tallene er mindre morsomme. Nylig fikk vi vite at over 30 prosent av 10.-klassinger verken kan lese eller regne skikkelig.

«Satiren krever at ordene ikke tas bokstavelig, men det skjønner vi ikke lenger»

Vi mangler ikke pedagoger, psykologer, strategier, kartlegginger, nettbrett eller 370 sider lange rapporter om hvorfor ungene ikke leser.

Vi mangler etter hvert unger som leser godt.

Det er sikkert et samordningsproblem. Vi har brukt tjue år på å reformere skolen når det er samfunnet som trenger spesialundervisning.

For det er ikke bare lesingen som butter.

Livet er kvalitetssikret. Barndommen har fått HMS-system.

Snart må vi arrangere kurs hvor barna lærer å finne på noe selv, med læringsmål, veileder og påmelding i appen.

Vi har også avskaffet en annen viktig del av barndommen: ingenting. Før var kjedsomhet et problem barnet måtte løse. Nå løser Silicon Valley det.

«Vi kan bruke 50.000 kroner på en bunad, men må google hvorfor vi har den på»

Vi har aldri hatt mer kunnskap tilgjengelig og aldri mindre grunn til å ha den i hodet.

Det kalles fremskritt.

Vi har faktisk alle godt av å gå på trynet en gang iblant.

Det er ikke spesielt pedagogisk formulert, men livet er heller ikke spesielt pedagogisk. Alt i beste mening.

Men mestring kan ikke gis til et barn. Den må erobres.

«Learning by doing» innebærer dessverre doing. Du lærer ikke balanse av en instruksjonsvideo, men ved å balansere og falle. Du lærer ikke risikovurdering ved å fjerne risikoen. Eller å lese uten motstand og øving.

Vi lærer barn og voksne «kritisk tenkning» som om det var en app man kunne installere.

Du må vite noe før du kan tvile på noe. Du kan ikke avsløre historieløs propaganda uten historie eller forstå et angrep på demokratiet uten å forstå demokratiet.

Kritisk tenkning uten kunnskap er bare en mening med god selvtillit.

«Vi mangler ikke rapporter, vi mangler unger som leser godt»

For hva skjer når maskinene ikke bare husker, regner og orienterer for oss, men begynner å formulere selve tankene? Vi har brukt enorme ressurser på KI – kunstig intelligens.

Kanskje tiden er inne for å bekymre seg litt mer for NI – naturlig intelligens.

Evnen til å lese og huske. Forstå og tvile. Skille kunnskap fra påstand, argument fra propaganda og sannhet fra det som bare ser sant ut. Evnen til å holde fast ved en vanskelig tanke lenge nok til at den faktisk blir vår egen.

Det er langsomt.

Ineffektivt.

Og forferdelig gammeldags.

Men et demokrati består til syvende og sist ikke av smarttelefoner, algoritmer eller kunstig intelligens.

Det består av mennesker som er i stand til å tenke selv.

«Nord for Sinsenkrysset blir geografien fort tåkete»

Analfabeten 2.0: Han kan lese, men ikke nødvendigvis forstå. Søke, men ikke vurdere. Navigere, men ikke orientere seg. Han vet ingenting. Men han vet hvor han kan finne det.

Alt rundt oss blir smartere.

Nå venter vi bare på mennesket.

Kanskje burde læreren ha valgt et enklere uttrykk. Ikke fordi han tok feil, men fordi «å skyte spurv med kanoner» tydeligvis krever mer allmennkunnskap enn man lenger kan ta for gitt.

Heldigvis kom ingen spurver til skade.

Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg.Retningslinjene finner du her.

LES MER:              ©NRK.NO