Industrien vil etablere seg i Finnmark: ikke nok kapasitet

TeamXon.com - Automatic

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange flere!
- HUSK Å DELE SIDEN MED FLEST MULIG -
Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Industriaktører vil satse på hydrogen, ammoniakk og batterier i nord. Man skulle kanskje tro at det var nok strøm til utvikling av fornybar energi, men slik er det ikke.

Industrien vil etablere seg i Finnmark: ikke nok kapasitet

Industriaktører vil satse på hydrogen, ammoniakk og batterier i nord. Man skulle kanskje tro at det var nok strøm til utvikling av fornybar energi, men slik er det ikke.

FORTVILER: Alta Kraftlag fortviler over at miljø kommer foran utvikling i Finnmark. Direktør Per-Erik Ramstad setter spørsmålstegn ved dette.

(NRK.NO) Vi rapporterer fra Alta

Publisert 25.08.2022, kl. 18.27

 

Billig strøm får industriaktører til å se mot nord, og i Alta ligger alt til rette for etablering av nye bedrifter og arbeidsplasser.

Det er bare ett problem. Kapasiteten på sentralnettet til Statnett er reservert til petroleumsindustrien.

Det betyr at det ikke er mulig å utnytte overskuddet av kraft som produseres i Finnmark, til kraftkrevende bedrifter som ønsker å etablere seg.

AREALER NOK: Næringssjef i Alta kommune, Jørgen Kristoffersen, sier at ny industri kunne gitt et betydelig antall nye arbeidsplasser til kommunen.

Næringssjefen i kommunen, Jørgen Kristoffersen, fortviler over at de ikke kan ønske industrien velkommen.

– Mange banker på døra og vil etablere seg, men når sannhetens øyeblikk kommer, kan vi ikke tilby det de ønsker og det er strøm, sier han.

Han forteller at det er snakk om store aktører som vil satse på hydrogen, ammoniakk, batteri og datalagring.

– Vi har arealene på plass, og dette kunne gitt oss et betydelig antall nye arbeidsplasser, sier Kristoffersen.

Les også: Miljøversting vil elektrifisere Melkøya innen 2027

Alta Kraftlag mener situasjonen er unødvendig, og på grensen til absurd.

– Det flyter over med kraft, men det er ingen aktører som får lov til å utnytte den, sier Per-Erik Ramstad.

Ramstad er direktør i kraftlaget, og han kan fortelle at de står i en helt utrolig situasjon.

– Prisene er lave som følge av høy produksjon, men nye aktører kan ikke etablere seg her fordi kapasiteten er reservert petroleumsindustrien.

Store deler går til elektrifisering av Equinors LNG-anlegg på Melkøya i Hammerfest.

– Elektrifisering stopper alle andre virksomheter av større betydning. Melkøya har allerede virket i 15–20 år, så de har ikke behov for å sluke så mye av nettet, mener han.

KLIMA: Direktøren i Alta Kraftlag tror at Norges klimaregnskap kan være årsaken til at petroleumsindustrien har bestilt så mye kapasitet.

Norges klimaregnskap kan være årsaken, men Per-Erik Ramstadsetter spørsmålstegn ved om det er riktig at miljø skal komme foran utvikling.

– Om gassen brennes på Melkøya eller sendes til Europa, så har ikke det noen klimagevinst annet enn for Norges klimaregnskap, altså politikk, tror han.

Kommunikasjonsrådgiver i Statnett, Ingrid Zimmermann, forklarer hvorfor petroleumsindustrien får så mye kapasitet.

– Den ble forbeholdt oljeselskapene fordi de var først ute med konkrete planer som krevde kraft. Equinor ønsket å bygge ny gassfabrikk på Melkøya, i tillegg til den som er der i dag, sier hun.

Disse planene ble skrinlagt, da det ikke ble funnet nok gass i Barentshavet til en slik fabrikk.

Videre forklarer Zimmermann at det grønne skiftet gir stor økning i kraftforbruk, som medfører et behov for oppgradering av dagens nett.

STATNETT: Ingrid Zimmermann i Statnett forteller at de er i gang med planlegging av fornyelser i blant annet Alta, hvor de vurderer øke kapasiteten på nettet.

– Alta er ikke det eneste stedet som har fått lagt frem gullkantede planer i det grønne skiftet.

I dag legger Statnett fram nye planer som tar høyde for kraftbehovet i ti større geografiske områder i Norge.Først ut er områdeplanen for Finnmark, Troms og nordre Nordland.

– Det er planer om mye nytt forbruk også i nord, men det er for tidlig å kunne si noe om forventet forbruk, hvilket forbruk det er kapasitet til i nettet i dag og hvilke fremtidige nettforsterkningstiltak vi innfører, forklarer Ingrid Zimmermann.

I dag leveres kraft og varme til LNG-anlegget i Hammerfest fra fem gassturbiner med varmegjenvinning.

Equinor utreder elektrifisering av anlegget, med et mål om å redusere utslippene av CO₂ med 850.000 tonn per år.

– En eventuell elektrifisering av Melkøya og Wisting, vil legge beslag på omtrent halvparten av kapasiteten som etableres av Statnett i første runde. Av dette vil mesteparten gå til Melkøya, sier Gisle Ledel Johannessen.

Han er pressetalsperson i Equinor og forteller at de har bedt om kraft hos Statnett i likhet med alle andre nettkunder.

– Vi har fulgt gjeldende retningslinjer som er å forespørre og i neste omgang bestille nettkapasitet. Dette er åpne og transparente prosesser som er administrert av Statnett og netteiere, sier Johannessen.

Han forklarer at den nye Skaidi-linjen vil kunne bidra til ny nettkapasitet i en region som i dag ikke har ledig kapasitet.

– Den planlagte utvidelsen og styrkingen av kraftinfrastrukturen i regionen vil også legge til rette for ytterligere kapasitetsøkninger senere, sier han.

I dag er det gass som gir kraft og varme til LNG-anlegget i Hammerfest. Nå skal anlegget elektrifiseres.

I Lebesby tror ordfører Sigurd Rafaelsen at Finnmark har alle forutsetninger for å være i front i det grønne skiftet.

– Vi har et stort potensial til å skape industri i nord. Men vi er nødt til å få fortgang i utbyggingen av nettet, slik at utviklingen av fornybar energi kan bli en realitet, sier han.

Han mener tilgangen til stabil kraft er helt avgjørende for nyutvikling.

– Behandlingstiden hos NVE må kortes ned, og Statnett må få tydelige indikasjoner på at det haster med å få på plass et godt nett, sier Rafaelsen.

POSITIV: Lebesby kommune er en av flere kommuner i fylket som har fått forespørsler om etableringer fra industrinæringen.

Ordføreren er optimistisk til interessen som kommer også til dem fra både små og store bedrifter.

– Vi skal klare å gå fremover. Jeg tror også at nasjonale myndigheter tar tak i dette, og legger til rette for at vi kan få en positiv utvikling i nord, sier han og legger til:

Det er viktig både i et klima- og sikkerhetsperspektiv.

Denne problemstillingen er ikke unik for Finnmark, og det går mot kraftunderskudd flere steder i landet.

– Det meste av overskuddskrafta vår kommer egentlig fra Nordland. Vi kommer til å gå mot et kraftunderskudd i Finnmark, så vi er nødt til å få bygd ut mer fornybar energi, sier Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Hun er leder for energi- og miljøkomiteen, og mener at linjenettet innad i Nord-Norge må styrkes.

– En ekstra 420 kV-linje inn til Finnmark vil sørge for at vi får mer kraft inn til fylket vårt, sier Næss.

MER KRAFT: En ekstra 420 kV-linje kan være løsningen, og sikre nok kraft til fylket, tror Marianne Sivertsen Næss (Ap).

I likhet med Rafaelsen, tror hun at Finnmark kan ligge i front i det grønne skiftet, og sier hun vil gjøre alt i sitt sted for at etableringer av nye industribedrifter skal realiseres.

– Jeg mener at vi har alt som skal til for å ligge i front i det grønne skiftet. Vi har naturressurser, areal, kompetanse og rimelig kraft, noe vi har en målsetting om at skal vedvare også i fremtiden, sier hun.

Les også: Kraftlinje til milliarder ender i veikryss i Finnmark

LES MER:

Comments

https://www.lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations