Innlegg: Utenlandskablenes strømpriseffekt har vært langt større enn antatt
Nettsiden logges for trafikk. Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Innlegg: Utenlandskablenes strømpriseffekt har vært langt større enn antatt
Statnett hevder at utenlandskablene bare har bidratt med ti prosent av prisøkningen den senere tiden. Dette er nok et altfor lavt anslag.

Innlegg: Utenlandskablenes strømpriseffekt har vært langt større enn antatt

Anders Skonhoft og Rune Skarstein

Anders Skonhoft, professor samfunnsøkonomi og medlem av Alternativ energikommisjon (AEK), og Rune Skarstein, førsteamanuensis samfunnsøkonomi

2 min Publisert: 09.07.22 — 16.39 Oppdatert: en måned siden

Det er åpenbart at de nye utenlandskablene har betydd mye for prisøkningen i Sør-Norge, østlige del av Østlandet og midtre del av Vestlandet i 2021, skriver innleggsforfatterne. (Foto: Statkraft) Mer... PDF Del Facebook Twitter LinkedIn Epost Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er stor uenighet om årsakene til den høye prisen på strøm i Sør-Norge. Statnett hevder at de nye kablene til Tyskland og Storbritannia ikke har påvirket prisen i særlig grad. I sin konsesjonssøknad for disse kablene i 2013 mente Statnett at de ville gi en økning i de norske strømprisene på tre-fire øre/kWh. I en oppdatert analyse fra mars i år hevder de at kablene bare har bidratt med ti prosent av prisøkningen den senere tiden. Dette er nok et altfor lavt anslag.

Anders Skonhoft Mer... Rune Skarstein Mer...

Strømforsyningen i Norge er delt inn i ulike prissoner som skyldes at det ikke er full utvekslingskapasitet mellom ulike deler av landet. Strømprisen er derfor ofte forskjellig i de ulike prissonene. De to nye utenlandskablene til Tyskland og England som kom i drift i 2021 løper direkte fra Sør-Norge (prissone NO2). Det samme gjør kabelen til Nederland fra 2008.

Fra Sør-Norge (NO2) til den østlige delen av Østlandet (NO1) og den midtre delen av Vestlandet (NO5) er det god overføringskapasitet, og disse prissonene har dermed ofte hatt den samme prisutviklingen. Derimot er det lav kapasitet i strømutvekslingen til prissonene Trøndelag/Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4), slik at prisene i disse områdene ofte har vært forskjellig.

Med unntak av svært korte perioder er prisen på strøm i Tyskland betydelig høyere enn i Norge. I England er den konstant høyere. Derfor har disse nye utenlandskablene nærmest fungert som rene eksportkabler.

Figuren illustrerer strømprisutviklingen i henholdsvis Sør-Norge (NO2) og Trøndelag/Midt-Norge (NO3), med ukentlig gjennomsnittlig spotpris fra 1. januar 2019 til 31. desember 2021. Tallene er basert på data fra Statnett.

Her er det flere ting å merke seg. For det første var prisene svært like i begge sonene og fulgte samme mønster fra 1. januar 2019 frem til 1. januar 2021. For det andre var prisene frem til 1. januar 2021 svært lave sammenlignet med ukene etterpå. For det tredje var det en merkbar prisforskjell mellom Sør-Norge og Trøndelag/Midt-Norge det siste året. For det fjerde øker denne forskjellen påfallende mye i de siste ukene av 2021. Det blir også økende variasjoner i prisene, men størst i Sør-Norge. En stor del av endringene følger derfor tidspunktene etter at kablene til Tyskland og England var i drift.

Det er åpenbart at de nye kablene har betydd mye for prisøkningen i Sør-Norge (og følgelig også i østlige del av Østlandet og midtre del av Vestlandet) i 2021, og den langt sterkere prisveksten i Sør-Norge enn i Trøndelag/Midt-Norge.

En helhetlig analyse krever naturligvis at det kontrolleres for andre faktorer som kan ha endret seg. Etterspørselsforhold kan kanskje ha betydd noe, men trolig lite. Nedbørforhold og fyllingsgraden i magasinene spiller også inn. Hvis nedbøren i Agder brukes som et tilnærmet mål på nedbøren som bestemmer tilsiget i Sør-Norge, burde tilsiget av vann ha sikret fulle magasiner ved utgangen av 2020. Nedbøren sank under normalen i 2021, men på tross av dette var nettoeksporten av strøm nesten like høy som i toppåret 2020.

Basert på dataene vist i figuren, var gjennomsnittsprisen på årsbasis 39 øre/kWh i 2019 og 9 øre i 2020 i Sør-Norge. I Trøndelag/Midt-Norge var gjennomsnittprisen nær identisk begge disse årene. I 2021 var derimot gjennomsnittprisen 75 øre/kWh i Sør-Norge og 41 øre/kWh i Trøndelag/Midt-Norge.

Basert på disse tallene, vurdering av nedbørsforhold, og andre faktorer er vårt anslag at prisen i Sør-Norge ville vært om lag 50 øre/kWh i 2021 uten de nye kablene til Tyskland og Storbritannia. Det betyr at kablene har gitt en priseffekt på 25 øre/kWh, eller en økning på 50 prosent. Dette er langt høyere enn anslaget til Statnett. Mer sikre tall kan kun skaffes til veie ved detaljerte statistiske undersøkelser.

Statnett og aktører i kraftbransjen prøver å forklare prisøkningen med lav fyllingsgrad i magasinene og med «smitte» fra økte gasspriser og energipriser ellers i Europa. Men denne smitten kan kun skje hvis det er en smittemulighet, og det er utenlandskablene.

LES MER:

Comments

https://www.lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations