News POLITIKK GALSKAP STRØM

– Ser ut som et månelandskap

Mange vannmagasin er tappet ned langt under normalen for årstida. Det skaper bekymring for forsyningssikkerhet og strømpris.

– Ser ut som et månelandskap

Mange vannmagasin er tappet ned langt under normalen for årstida. Det skaper bekymring for forsyningssikkerhet og strømpris.

18 METER OPP: Ola Tore Dokken er ordfører for Senterpartiet i Nordre Land. Han liker ikke at Dokkfløyvann er så mye nedtappet før vinteren.

Vi rapporterer fra Nordre Land

Oppsummeringen er laget ved hjelp av kunstig intelligens, men faktasjekket av NRK sine journalister.

Senterpartiordføreren i Nordre Land går og sklir nedover den bratte grusbakken ned mot Dokkfløyvann.

Vannet, som ble demmet opp for snart 30 år siden, er 18 meter under høyeste vannstand.

Og det er 16–17 prosent under normalen på denne tiden av året. Hvis det blir en tørr høst og en tidlig, kald vinter, så er dette krise for strømproduksjonen, mener Ola Tore Dokken.

– Det er jo et månelandskap. Det er slik vi forventer at det skal være om våren før snøsmeltinga, og nå er vi langt ute på høsten, sier han.

Dokkfløyvann er tappet ned 18 meter under høyeste vannstand. Det er unormalt lavt for årstiden.

Dam Dokkfløy er Innlandets største fyllingsdam. Den sto ferdig i 1989 og er rehabilitert i 2022-2023.

Største høyde på dammen er 96 meter. Til damarrangementet hører en overføringstunnel fra nabovassdraget Synna.

Reguleringshøyden i Dokkfløyvann er fra kotehøyde 670-735 moh. Vannmengden er beregnet til 250 millioner kubikkmeter.

Ordføreren er ikke beroliget av strømselskapet Hafslund sine forsikringer om at de har kontroll på forsyningssikkerheten foran vinteren.

– Nei, jeg er ikke beroliget når jeg ser nivået her. Vi kunne alltid tro at det går bra, men konsekvensene kan bli ganske alvorlig, sier Dokken.

Ola Tore Dokken er ordfører for Senterpartiet i Nordre Land.

Han er særlig bekymret for næringslivet som ikke får strømstøtte. Med høye strømpriser og transportkostnader kan det bli krevende å være konkurransedyktige.

Ola Tore Dokken mener det kan være fornuftig å se på strengere regler for disponering av den regulerbare vannkrafta.

Og at produsentene i større grad bør redusere produksjonen og holde igjen vann til vinteren i tørre år.

– Hvis vi skal være avhengig av den produksjonen på vinden som er nedover i Europa, så er det en risiko å ta, sier han.

Dokkfløyvann ble demmet opp for nesten 30 år siden, men så lav vannstand er ikke normalt på denne årstiden.

Nå ser han for seg strømpriser på fem-seks kroner kilowatten i vinter, slik det var i 2022.

Ordføreren får mange reaksjoner på hvordan innsjøen ser ut nå. Både fra fastboende og hytteeiere.

Samtidig erkjenner han at det er en vurdering mellom kraftproduksjon og miljø.

– Men miljø og natur har jo fått en mye større og viktigere rolle enn da denne utbyggingen ble gjennomført, sier han.

Les også Regnvåt sommar, men lite vatn i vassmagasina – kan gi høgare straumpris

Hafslund, som produserer kraft av vannet i Dokkfløyvann, deler ikke bekymringen til Dokken.

De er enige i at vannet er tappet langt under det som er normalt, men mener de har kontroll på forsyningssikkerheten.

– Grunnen til at det er under normalt i en del av magasinene, er at det har vært lite snø og en tørr sommer, og ikke unormalt mye tapping, sier Hans-Christian Udnæs, fagansvarlig for vassdragsdrift i Hafslund.

Hans-Christian Udnæs er fagansvarlig for vassdragsdrift i Hafslund.

Selskapet forvalter mange magasiner, både i Innlandet og ellers i Sør-Norge.

Samlet har de cirka 80 prosent fylling. Noen av magasinene har normal fyllingsgrad og andre er under normalen.

Dokkfløyvann er tappet langt ned. Eller for å si det på kraftverk-språk fylt opp to tredjedeler.

Årsaken er at det tilliggende Torpa kraftverk er velegnet til å balansere ujevnheter i nettet som Statnett opplever, ifølge Hafslund.

– Noen magasiner ofres til dels, til fordel for andre magasiner.

Samtidig er vannet noe tappet for å holde liv i elva nedstrøms for vannet.

Og til ordførerens bekymring har Hafslund-sjefen følgende å si:

– Jeg er ganske sikker på at dette går bra, sier Udnæs.

Historisk sett er det lave magasiner i Sør-Norge og i Midt-Norge. Ifølge NVE er hovedårsaken en vinter med veldig lite snø.

Vannmagasina i Sør-Norge (NO2) er på det laveste nivået på minst 30 år, med 49,8 prosent.

For Øst-Norge (NO1) er prosenten på 74,3.

I Nord-Norge (NO4) er det no rekordmye vann i vassmagasina, med 90,2 prosent. I Vest-Norge (NO5) er prosenten på 68,7.

Situasjonen i Midt-Norge (NO3) er stabil med 68,1 prosent.

Inga Nordberg er direktør for Energi og konsesjon i NVE.

Likevel er ikke Inga Nordberg, direktør for Energi og konsesjon i NVE bekymret.

Energisystemet har endra seg mye de siste 20 åra. Det er flere importmuligheter. Og mer vind og sol i systemet.

– Vi er ikke bekymra for kraftsituasjonen og forsyningssikkerheten sånn som det ligger nå. Men den er såpass lav at vi følger ekstra nøye med, sier Nordberg.

Men om ikke forsyningssikkerheten er truet, får lite nedbør konsekvenser for strømprisen.

– Tvert imot så betyr det her at det nok ser ut til å bli høye priser i tida framover, sier hun.

Lite nedbør og lav fyllingsgrad i magasinene vil trolig gi høye strømpriser i vinter.

Les også Rekordmye vann i magasinene i nord – strømprisen kan bli enda billigere