Direktør sier at varsler ikke har nådd toppledelsen – NRK har dokumenter som tyder på noe annet

Direktør sier at varsler ikke har nådd toppledelsen – NRK har dokumenter som tyder på noe annet

Sykehusdirektør hevder saker om seksuell trakassering stopper opp i systemet. NRK har dokumenter som viser at varsler nådde helt til toppledelsen.

Direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope, sier han vil rydde opp etter varslingsskandalen om ambulansetjenesten.

– Det er det som er problemet, og det er det vi har avdekket, at ting stopper opp i systemet, sier direktør i Finnmarkssykehuset, Ole Hope.

Han har gjentatte ganger uttalt at varslene om seksuell trakassering i ambulansetjenesten ikke har nådd toppledelsen.

NRKs dokumenter viser imidertid noe annet.

– Dette er underlig. Uansett er det topplederens ansvar å ha systemer som gjør at så viktige varsler når toppledelsen, sier professor i rettsvitenskap Anne Kjersti Befring.

Dette er noe av det som det er varslet om i ambulansetjenesten, der en eller flere personer i toppledelsen i Finnmarkssykehuset har vært involvert i behandlingen:

NRK vet ikke hvordan alle varslene nevnt over er blitt behandlet, eller om de har fått status som varslingssaker hos Finnmarkssykehuset.

Hvilket faktisk grunnlag det er for de ulike varslene, eller hvilke følger de eventuelt har fått, vet NRK heller ikke.

Les også Lærlingen ble gravid og fikk truende meldinger av kollegen: Sykehuset kaller det en «personalsak»

NRK har tidligere skrevet om vikaren Ella som følte seg presset til sex med lederen sin og lærlingen Nora som fikk truende meldinger da hun ble gravid med en nesten 20 år eldre kollega.

Totalt har NRK tilgang til dokumentasjon fra 11 varsler om seksuell trakassering i ambulansetjenesten i perioden 2015–2025.

Mer enn halvparten av varslene involverer lærlinger, og flere av varslene er rettet mot ledere.

Selv om Hope sier at ledelsen ikke har visst om flere av disse varslene, har NRK dokumenter som viser det motsatte.

Toppledere i Finnmarkssykehuset har vært involvert i behandlingen av åtte av de elleve varslene.

Ella og Nora-sakene er blant disse åtte.

Nilsen har ikke ønsket å kommentere saken overfor NRK. Carlsson og Grav har henvist til Finnmarkssykehuset på spørsmålene de har fått.

– Når HR-sjef og respektive klinikksjefer er involvert, er dette fordi de i noen tilfeller deltar i behandlingen av enkeltsaker, eller det er naturlig at de er kjent med disse. Selve foretaksledelsen skal av personvernhensyn ikke ha kunnskap om detaljer knyttet til personalsaker/varslingssaker, med mindre sakene er av en karakter som tilsier noe annet, skriver kommunikasjonssjef i Finnmarkssykehuset Eirik Palm, til NRK.

– Siden det er igangsatt en prosess der ekstern part skal gjennomføre en faktaundersøkelse, er det rydding nå å avvente den kommende rapporten. Jeg kan imidlertid bekrefte at HR håndterer saker fortløpende, også saker av nyere dato, men kan av hensyn til personvernet og vårt ansvar som arbeidsgiver, ikke gå inn på hvordan den enkelte saken er håndtert, skriver Palm.

NRK har spurt direktør i Finnmarkssykehuset Ole Hope om hvordan han kan forklare at flere av lederne har vært involvert i behandlingen av flere av varslene.

Til dette svarer han:

– Vi har bedt om en ekstern gjennomgang av disse sakene. Om vi har gjort feil, åpner vi for å se på sakene på nytt, slik at det blir riktig.

Kommunikasjonssjef i Finnmarkssykehuset, Eirik Palm, skriver til NRK at selv om klinikksjef og HR-sjef i flere tilfeller har vært involvert i saker, blir øvrig ledelse kun informert dersom «det er særskilte forhold de bør ha kjennskap til, og i hovedsak da på et overordnet nivå.»

Tidligere har helseforetaket oppgitt at de kun har behandlet en sak om seksuell trakassering i tidsperioden 2015–2025.

Etter NRK-sakene åpner imidlertid Hope opp for at det kan være flere:

– Vi er helt overbevist om at en del av de sakene dere har funnet, er åpenbare varslingssaker, sier han.

Hope sier at han ikke vet hvorfor enkelte saker ikke er blitt håndtert som varsler.

– De som er håndtert som varsler, er håndtert som varsler. Andre er ikke det. Jeg kan ikke svare på hvorfor, sier direktøren.

– På min vakt har det ikke vært meldt slike saker til ressursgruppa for varslingssaker. Jeg kan ikke ta ansvar for det som har skjedd tidligere, men jeg kan ta ansvar for å rydde opp i det, sier Hope til NRK.

Les også Ella varslet om lederen – mistet drømmejobben

Anne Kjersti Befring er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på helseforetaksmodellen og har fulgt situasjonen i Finnmarkssykehuset i flere år.

Professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring.

Hun stusser over forklaringen til Ole Hope om at varsler stopper opp før de når toppledelsen. Basert på det som har kommet frem om Finnmarkssykehusets håndtering av varsler, mener juristen at foretaket omdefinerer varsler.

Når Finnmarkssykehuset sier de kun har behandlet én varslingssak om seksuell trakassering de siste ti årene, stiller hun spørsmål ved hvor det er blitt av alle de andre:

– Dette kan forstås som en omgåelse og at varsler ikke tas på alvor. Slik det fremstår virker det målrettet og bevisst, sier Befring.

– Når det gjelder disse konkrete varslene, så kan det å omdefinere de, være for å unngå forpliktelser i forhold til å varsle videre til tilsynsorganer.

Befring kaller det «oppsiktsvekkende».

– For her snakker vi om mulige straffbare forhold. Og da er det ikke engang nok å varsle. Da bør det politianmeldes.

Direktør Ole Hope sier at det ikke er indikasjoner på at noen har prøvd å omdefinere varsler bevisst.

– Det er grovt å insinuere noe slikt, sier han.

Hope fastholder at den eksterne gjennomgangen de nå skal ha, vil vise om de har gjort noen feil.

Les også Rystet etter varslersakene: – Vi har sviktet på alle nivåer

Etter NRKs avsløringer om ukultur i ambulansetjenesten i Finnmark, har sykehusledelsen sagt at de forbereder seg på at det kan være langt flere saker.

Selv om NRK har konfrontert Hope med at flere varsler har nådd høyere opp i systemet, mener han likevel altså at problemet ligger på et lavere nivå. Ifølge Hope skal saker ha stoppet opp før de har nådd sykehusets egen ressursgruppe for varslingssaker.

For å finne svar har Finnmarkssykehuset iverksatt en ekstern gjennomgang av egne varslingsrutiner og håndteringen av varsler.

En leder i ambulansetjenesten i Finnmark fratrådte nylig sin stilling etter avsløringene om varslingsskandalen i Finnmarkssykehuset.

– Denne lederen har valgt å tre til side fordi at det skal bli arbeidsro og skape tillit i linjen, sier Ole Hope.

Fratredelsen til denne lederen skal ha kommet etter eget ønske. Lederen har ikke besvart NRKs henvendelser.

Har du tips etter å ha lest denne saken, vil vi gjerne høre fra deg! 

NRK har skrevet om flere alvorlige varslingssaker i ambulansetjenesten i Finnmark. Blant annet om vikaren «Ella» som følte seg presset til sex av sin leder, for så å miste vakter etter at hun varslet. NRK har også skrevet at Finnmarkssykehuset har mottatt flere titalls varsler fra tjenesten som omhandler blant annet sexpress, trusler og nedsettende kvinnesyn. Du kan også lese om ambulanselærlingen «Nora» som opplevde å få truende meldinger da hun ble gravid. Hun varslet, men følte at systemet sviktet henne. 

Vi ønsker å fortsette arbeidet med å belyse kritikkverdige forhold i ambulansetjenesten. Har du informasjon som kan hjelpe oss med å sette søkelys på dette? Ta kontakt med oss.

Du kan sende oss innspill, tips og informasjon på epost eller kontakte oss kryptert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak- NRKs SecureDrop. 

Reportasjeleder: Gyda Hesla. 

Redaktør undersøkende nord: Robin Mortensen. 

LES MER:           ©