– Flere som før bare trengte hjelp i jula, ber nå om mat hver måned

TeamXon.com - Automatic
Business.no+

Det norsk folk's enkeltskjebner - og det gjelder mange fler! Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Selv før koronaen sleit en halv million nordmenn med å få endene til å møtes. Siden har det bare blitt verre, ifølge hjelperne.

– Flere som før bare trengte hjelp i jula, ber nå om mat hver måned

Selv før koronaen sleit en halv million nordmenn med å få endene til å møtes. Siden har det bare blitt verre, ifølge hjelperne.

Ellen Bakke hos mor

Splitter nye vintersko, ull til både barn og voksne, og vinterdress til barna. Nå kan familien på Lørenskog møte vinteren med litt færre bekymringer.

Splitter nye vintersko, ull til både barn og voksne, og vinterdress til barna. Nå kan familien på Lørenskog møte vinteren med litt færre bekymringer.

Vi rapporterer fra Romerike

Publisert 27.10.2022, kl. 16.53

– Familien går mye, for moren har ikke råd til sertifikat og bil. Så da trenger de vinterdress til babyen også ...

Ellen Bakke pakker bilen. Snart skal hun av gårde til en mor som er alene med flere barn. Den yngste er fem måneder.

I høst har moren bedt om hjelp for første gang. Og hun er ikke alene.

– Takk, sier den tydelig letta moren når Bakke viser hva hun har med.

Hun vil ikke bli tatt bilde av eller ha navnet sitt på trykk hos NRK. Men hun er villig til å fortelle.

Moren sier hun får utbetalt 7200 kroner i måneden, i tillegg til barnetrygd.

Penger som de siste månedene har nådd stadig kortere.

Da hun så prisene i matbutikken, gikk hun i kassa for å spørre hva som har skjedd.

– Alt er dyrt. Ting som kosta 29 kroner før, koster 50 kroner nå.

Ellen Bakke i Hjelpende hender er på vei ut til en alenemor som trenger vinterklær til barna. Nå får hun 1015 nye henvendelser hver uke.

Ellen Bakke i Hjelpende hender er på vei ut til en alenemor som trenger vinterklær til barna. Nå får hun 10–15 nye henvendelser hver uke.

Ellen Bakke i Hjelpende hender er på vei ut til en alenemor som trenger vinterklær til barna. Nå får hun 10–15 nye henvendelser hver uke.

Over 500.000 nordmenn lever med lavinntekt, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Byrået kom torsdag med en rapport hvor de ser nærmere på hvordan de har det.

Boligutgiftene er særlig tyngende for de som har dårlig råd. Under en fjerdedel av dem eier bolig.

Og en stor andel av dem har ikke råd til å bytte ut slitte klær eller møbler.

Sosiale aktiviteter og fritidsgoder er også uoppnåelige for mange.

NRK forklarer Dette sier rapporten

Bla videre Hva er nøkkeltallene?

  • 17 prosent av nordmenn har ikke mulighet til å klare uforutsett utgift.
  • 7 prosent av oss har ikke råd til privatbil.
  • 7 prosent har ikke råd til bytte ut utslitte møbler.
  • 6 prosent har ikke råd til en ukes ferie i løpet av et år.

 

Forrige kort Neste kort Strøm og korona

Men: rapporten til SSB ser på årene 2017–2020. Lite tyder på at ting har blitt bedre.

Først kom koronaen. Så kom Ukraina-krigen og økende priser.

I høst har Ellen Bakke og organisasjonen Hjelpende hender på Romerike fått 10–15 nye henvendelser hver uke.

– Det som kanskje har økt mest er etterspørselen etter mer, sier hun.

Tida før jul er særlig kaotisk for Ellen Bakke og de andre i Hjelpende hender. Behovet for julegaver er stort. Hittil har 160 tatt kontakt – og fortsatt er det bare oktober.

Folk trenger mer hjelp, og de trenger den oftere.

– Flere som før bare trengte hjelp i jula, ber nå om mat hver måned. Og de ber om mer mat og klær enn før.

Det er rett og slett ingenting å gå på, ifølge Bakke. Hun får desperate henvendelser fra foreldre som sender bilder av tomme kjøleskap.

Alle organisasjonene NRK snakker med sier det samme: Nå er det krise.

Hos Frelsesarmeen ser de økt pågang over hele landet. Flere steder dobling.

For eksempel i Moss, hvor de onsdag delte ut mat til 250 stykker. Mer enn dobbelt så mange som i sommer.

Mange kommer for første gang. Og føler fortvilelse og skam.

– De så aldri for seg at de skulle havne i en situasjon hvor de var nødt til å gå til Frelsesarmeen og be om en matpose, sier Andrew Hannevik i Frelsesarmeen.

Assisterende kommunikasjonssjef Andrew Hannevik i Frelsesarmeen sier de merker godt at flere nå sliter økonomisk.

Rapporten fra SSB viser at selv før koronapandemien klarte ikke 4 av 10 med lav inntekt uforutsette utgifter.

Det er blitt verre. Minst hver fjerde nordmann har fått dårligere råd i år, viser tall fra august.

For de som har aller minst, raser hverdagen sammen nå. Det ser både Hjelpende hender og Frelsesarmeen.

Under pandemien var det mange som mista inntekter og måtte tære på de oppsparte midlene de hadde.

– Så nå står de på bar bakke, når krisen kommer, sier Hannevik.

En stram økonomi har blitt enda strammere.

– Alt det du kanskje har klart å spare inn på før, er blitt dyrere, sier Ellen Bakke.

Brettspill, kjoler, dresser, ulltøy og håndklær. Behovene er store. Og alt skal være fint og helt, er Ellen Bakke opptatt av. Organisasjonen driver bruktbutikk for å finansiere veldedigheten.

Organisasjonen hennes har også merka det. I sommer fikk de en strømregning på 78.000 kroner.

Derfor må de trappe litt ned, si nei til flere. Samtidig som de merker at flere trenger hjelp.

Både med det helt grunnleggende: mat og klær. Men også det som gir verdighet.

Godteri og kostyme til barna på Halloween. Pølser og brus så sønnen kan invitere klassen i bursdag.

Et gavekort til datteren som fyller 17 år. En tur på kino. Eller en leke til familiens hund.

Unødvendig pengebruk, syns noen. Men Ellen vet hva det kan bety:

– For mange er det livreddende. Den hunden er kanskje det som holder deg i live.

Les også: Renate (36) opprettet «Spleis» for å få råd til datterens konfirmasjon

LES MER:

Comments

https://www.lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations