Høye strømpriser fikk bonden til å harve ned egen grønnsakavling på Østre Toten
Nettsiden logges for trafikk. Ønsker du din historie på denne siden, eller skrive den selv ?

Kontakt oss!

Høye strømpriser fikk bonden til å harve ned egen grønnsakavling på Østre Toten
Høye strømpriser fikk bonden til å harve ned egen grønnsakavling på Østre Toten­
– Dette er ingen aksjon. Dette er en konsekvens av strømprisene, sier grønnsakbonde Per Odd Gjestvang.

Høye strømpriser fikk bonden til å harve ned egen grønnsakavling på Østre Toten

– Dette er ingen aksjon. Dette er en konsekvens av strømprisene, sier grønnsakbonde Per Odd Gjestvang.

VIL IKKE PRODUSERE MED TAP: Dagens strømpris gjør det umulig å lagre purren og samtidig tjene penger, mener Per Odd Gjestvang i Østre Toten.

Vi rapporterer fra Østre Toten

Publisert 02.09.2022, kl. 19.47
Oppdatert 02.09.2022, kl. 20.35

– Fy faen.

Grønnsakbonde Per Odd Gjestvang rister på hodet. Han står og ser på den høsteklare purreløken som blir harva ned på jordet sitt på Skreia i Østre Toten.

Rundt 29 tonn med purre går tapt. Det har en bruttoverdi på rundt 700.000.

– Dette er jo galskap. Dette er mat som skulle vært høsta og tatt vare på, sier Gjestvang.

På gården dyrker familien rundt 3000 tonn grønnsaker hver vekstsesong.

Purreløken hadde normalt blitt kjørt til et kjølelager, for at de i vinter skulle bli å finne i norske grønnsakdisker. Men regnestykket går rett og slett ikke opp for bonden.

Med dagens strømpriser ser ikke Gjestvang det som økonomisk forsvarlig å bruke penger på å lagre grønnsakene.

– Det blir i så fall et rent tapsprosjekt, mener han.

LAR VÆRE Å HØSTE: Per Odd Gjestvang dropper innhøstinga av purre. I dag ble avlinga ødelagt for at det skal sås andre ting til neste år.

Bønder får strømstøtte opp til 20.000 kWh, men lagring av grønnsaker krever for de fleste mye mer strøm enn det.

Samtidig er det svært usikkert om prisene på produktene forsvarer de store lagringsutgiftene.

I høysesongen bruker Gjestvang rundt 80.000 kilowattimer i måneden på kjøling.

Tidligere har Gjestvang betalt rundt 24.000 for strøm i måneden. Nå er prisen nesten 16 ganger så høy.

– Slik markedet er nå, med en forsiktig høy strømpris på fem kroner, blir det 400.000 kroner. Det er ikke mulig å få til, sier han.

INGEN AKSJON: – Vi har tenkt at purra bare kan stå der, men det har jo ingen mening. Ikke engang rådyra klarer å spise opp dette, sier grønnsakbonde Per Odd Gjestvang. Han forteller at harvinga er en direkte konsekvens av de høye strømprisene, og at han ikke gjør dette for å aksjonere.

Les også: Bøndene kan avhjelpe strømkrisen

Bonde Einar Dyste driver sammen med broren sin Lundstad Grønt. De to bestyrer produksjonen på 5000 mål i Østre Toten og kommunene rundt, og er Norges største produsent av grønnsaker.

Dyste vurderer nå å lagre grønnsakene på jordet så lenge som mulig utover høsten, og ikke kjøre dem på lager fordi det blir for dyrt å kjøle ned grønnsakene på vanlig måte.

Problemet med et slikt opplegg er at det er veldig utsatt for vær og vind, og innebærer mye svinn. Har de uflaks kan avlinga bli ødelagt.

– Det er naturlig for en bonde å ta vare på avlinga si. Alle vil jo gjøre så mye som mulig for å redde den, sier Dyste.

Derfor opplever han nå situasjon som både ubehagelig og uforutsigbar.

FLERE PRODUSENTER TELLER PÅ KNAPPENE: En betydelig del av norsk grønnsakproduksjon foregår på Toten. Petter Gjestvang har 350 dekar med gulrot. Nå er han svært usikker på om han skal høste dem eller ikke.

Også på Ogna i Hå kommune i Rogaland kjenner de på konsekvenser av de høye strømprisene. Ekteparet Marthe og Sigbjørn Skjørestad har alt begynt å sende bort arbeidsfolkene de skulle ha hatt i arbeid i høst.

Noen har dratt tilbake til Slovakia, andre har de skaffet jobb til litt lenger nord i landet.

De har foreløpig ikke pløyd ned de 150 målene med gulrøtter i jorda, men de har allerede vokst mer enn de skulle.

Det fører til at et par hundre tonn gulrøtter ikke kommer på norske matbord i løpet av vinteren.

– Vi skulle ha begynt å høste dem for noen uker siden. Mye av det blir i beste fall grisefor. Selv om regjeringen nå skulle snu på hælen har vi allerede begynt å tape penger, sier Sigbjørn Skjørestad.

HASTER: Marthe og Sigbjørn Skjørestad produserer gulrot på Jæren og ser at årets avling er i ferd med å bli for gammel.

Landbruksminister Sandra Borch synes ikke det er noe hyggelig at Per Odd Gjestvang ikke ser det formålstjenlig å høste purreåkeren på Toten.

Samtidig sier hun at det er krevende å håndtere situasjonen med krig i Europa, og at regjeringa jobber med en strømpakke for næringslivet og at grønnsakproduksjon er næring.

MENER LANDBRUKET BLIR PRIORITERT: Landbruksminister Sandra Borch sier Regjeringen satser på landbruket, og de dessuten snart kommer med en strømpakke for næringslivet.

Sandra Borch mener Regjeringen alt har bevist at de prioriterer landbruket gjennom et historisk godt jordbruksoppgjør.

– Vi er i en krevende tid, og det må vi ta inn over oss, sier landbruksminister Sandra Borch.

Hun mener det er viktig med mest mulig matproduksjon i Norge, og at Regjeringen ønsker å legge til rette for det.

Bondelagslederen i Innlandet Elisabeth Gjems synes situasjonen er fortvilende, og mener det er viktig å ta vare på maten.

Alle parter må gjøre det de kan for å sørge for at maten til slutt kan havne på folks bord, sier Gjems.

Hun forventer at både matkjedene, bøndene og myndighetene bidrar til at det skjer.

Les også: Åtte kart for å forstå hvordan strømkrisen rammer Europa og Norge

LES MER:

Comments

https://www.lykkelandet.com/assets/images/user-avatar-s.jpg

0 comment

Write the first comment for this!

Facebook Conversations