Ingen seniorer på Stortinget

Ingen seniorer på Stortinget

En nasjonalforsamling uten eldre er et demokratisk problem.

Antallet velgere under 30 år utgjør langt færre enn gruppen over 65 år, skriver Åge Rosnes.

Når Stortinget kommer sammen etter valget vil det ikke være en eneste representant i salen som er over 65 år.

Dette ble klart for meg etter at jeg gikk gjennom alle valglistene til stortingspartiene i alle valgkretsene.

I et politisk system der representativ sammensetning av folkevalgte organ er et hovedprinsipp, er dette et demokratisk problem.

Partiene har ikke funnet plass til en eneste av landets nesten 1,1 millioner alderspensjonister på sikker plass på sine lister.

Det er heller nesten ingen av de nært forestående pensjonistene mellom 65 og 67 år som har kommet med.

«Partiene bør ikke overse den kraften som ligger i seniorene»

Rundt oss i verden er trenden annerledes. I mange land ser vi at mennesker over 70 år får mer innflytelse, og at de bekler viktige politiske posisjoner.

I Norge går det feil vei. Til tross for økt levealder og stadig bedre helse i den eldre del av befolkningen, har ikke dette blitt avspeilet på valglistene.

Valgordningen og partiene selv legger ellers stor vekt på representativitet. Det geografiske prinsipp er sikret gjennom 19 valgkretser.

De fleste partiene har vedtektsfestet og praktiserer kjønnskvotering.

Vi ser de er flinke til å få frem «ungdomskandidater», og likeledes ser vi at innslaget av personer med innvandrerbakgrunn begynner å bli bra.

Men seniorene er det tydeligvis ikke plass til.

Meningsrepresentasjon ivaretas selvsagt ikke bare av alder og bakgrunn, og ingen mener det bør være matematisk representasjon for alle aldersgrupper heller.

Men folk over 65 år utgjør om lag 20 prosent av befolkningen, og når denne gruppen ikke er representert, så er ikke demokratiet fullgodt.

«Eldre har mye erfaring og ser gjerne samfunnet i sin helhet»

I perioden 2021–2025 er det kun tre av 169 representanter som er over 67 år. Den eldste er Carl I. Hagen fra Frp. I tillegg er Per-Olaf Lundteigen fra Sp og Rasmus Hansen fra MDG det.

I kommende periode vil det ikke være seniorer på Stortinget, med unntak av Jonas Gahr Støre som fyller 65 år like før valget. Riktignok vil tre fylle 65 år i løpet av perioden, deriblant Erna Solberg.

Men ingen vil være over 70 år. Underrepresentasjonen vil være en realitet hele perioden ut.

Selv om noen partier (uansett hvilke) henter stortingsrepresentanter ut til regjeringsarbeid, vil heller ikke vararepresentantene være over 65.

Det eneste mulige unntaket kan være dersom Rødt får inn to fra Hordaland. Der har partiet nemlig en senior på andreplass.

I gjennomgangen av valglistene er kun dagens stortingspartier tatt med. Videre har utgangspunktet vært nåværende mandattall for partiene, samt fordelingen basert på NRKs store valgmåling like før sommeren.

Vi ser at de fleste partier i valgkampen allerede har begynt å skryte av at de har ungdomskandidater. Det er vel og bra.

Men det bør være et tankekors for partistrategene og sekretærene at antallet velgere under 30 år utgjør langt færre enn gruppen over 65 år.

Vi vet at seniorene er svært opptatt av politikk og samfunnsspørsmål. Ikke minst er folk opptatt av eldreomsorg, helsepolitikk og pensjoner.

«Seniorene er det tydeligvis ikke plass til»

Eldre har mye erfaring og ser gjerne samfunnet i sin helhet. De er ikke bare opptatt av enkeltsaker som er i vinden.

Partiene bør ikke overse den kraften som ligger i seniorene – også som velgere.

Partier har seniorer på lista, men ikke med reelle muligheter for mandat. Jeg vil kalle dette «honnørplasser».

Eldre ser ut til å være greie å ha i festtalene.

Det er på tide å håpe at partiene tar denne utfordringen på alvor. Ved lokalvalgene i 2027 bør seniorene få sin rettmessige andel av posisjonene i folkevalgte organ.

Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.

LES MER: ©NRK.NO