Pensjonister fortviler etter skattesjokk på bolig: – Rett og slett et ran

Pensjonister fortviler etter skattesjokk på bolig: – Rett og slett et ran

«Skattebomben» får flere til å reagere sterkt. – Frekt og uforskammet, sier Rune (75).

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

Som E24 skrev fredag, gir en ny beregningsmodell for markedsverdi skattesjokk for flere primærboliger over 10 millioner kroner.

Spesielt rammer dette eldre, som kjøpte bolig for mange år siden, og som har spart i og nedbetalt boliglån med allerede skattlagte midler i årevis.

En rekke av disse har også tatt kontakt med E24, der omkvedet er fortvilelse, bekymring og uro.

Pensjonist Rune Berenett (75) har fått markedsverdien for sin 167 kvadratmeters leilighet ved foten av Nordstrand i Oslo oppjustert med mer enn 50 prosent i skattekortet for 2026.

Det mer enn dobler skattesatsen i pensjonsutbetalingene, og vil gi ham over 50.000 kroner mindre utbetalt i år, anslår pensjonisten.

– Støre sa det ikke ville bli skatteøkninger i 2026, men det er ikke akkurat en liten skatteøkning for en pensjonist. Mange vil ikke klare å betale dette og beholde sin egen leilighet når de holder på sånn, sier Berenett til E24.

Under valgkampen i fjor sommer lovet statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre at det samlede skatte - og avgiftsnivået for personer og bedrifter ikke ville endre seg, om Ap vant valget.

– Dette er et klart og tydelig løfte fra Arbeiderpartiet, sa Støre da.

I en spørrerunde på Stortinget i desember, gjentok finansminister Jens Stoltenberg at det var tilfelle.

– Jeg er enig i at hvis skatten går opp for en enkeltperson, så går den opp, og hvis den går ned for en annen person, så går den ned. Så er det som er viktigst for alle personer, det er de samlede skattene og avgiftene, og der er det en god profil på det fra denne regjeringen, sa Stoltenberg.

Han mener at så lenge man skattlegger boliger, så bør det være en riktig takst som ligger i bunn og at den reviderte takseringsmodellen treffer bedre.

– Samlet sett var det ingen økning i skatten på bolig, men det er en mer forutsigbar, mer riktig verdsetting av bolig, og det gjør alt i alt at vi får en riktigere beskatning av bolig, sa Stoltenberg.

Har du tips i saken? Send e-post til journalisten.

Markedsverdien som Skatteetaten har lagt til grunn for 2026, er betydelig høyere enn hva Berenett mener det er mulig å oppnå i markedet.

Han har allerede engasjert eiendomsmegler, som har bekreftet en lavere verdi, forteller han.

Den tidligere reklamemannen har også vært i kontakt med Skatteetaten, som har bedt ham om å sende inn den nye taksten.

– Men, det er usikkert vet du, og det vil ikke skje noe før skatteoppgjøret kommer i mars (2027, journ.anm). Og det er ikke sånn jeg ønsker å leve. Markedsprisen som myndighetene setter skal være en reell markedspris, da kan det ikke være mer enn hva vi får for boligene våre. Jeg synes det er frekt og uforskammet, sier Berenett.

Han legger til at skatteøkningen på 50–60.000 kroner er netto, som vil si over 100.000 kroner brutto.

Han er ikke minstepensjonist, men beløpet utgjør rundt 35 prosent av brutto minstepensjon for enslige, som var rundt 280.000 kroner i 2025.

– Dette er skatt på en eldre bolig betalt med beskattede midler. Og så skal de ta pensjonister, det går ikke an. De tar så innmari i, det er ran, rett og slett ran, sier Berenett.

En ny beregningsmodell for markedsverdi av primærbolig gir betydelig høyere ligningverdi for eiendom over 10 millioner kroner og medfører en kraftig skatteøkning for en rekke skattebetalere.

Endringen rammer i første rekke boligeiere i storbyene uten særlig gjeld, inkludert eldre boligeiere i nedbetalte boliger som de kjøpte for flere tiår siden.

En rekke pensjonister melder om kraftig innhugg i pensjonsutbetalingene for 2026, og enslige pensjonister er i enda større grad rammet.

De siste årene har det kommet kraftige skjerpelser i verdsettelsen av primærboliger ved beregning av formuesskatt.

Frem til 2022 var skattegrunnlaget 25 prosent av markedsverdien flatt.

For skatteåret 2022 ble grunnlaget oppjustert til 50 prosent for verdier over 10 millioner kroner, mens dette ble jekket opp til 70 prosent fra skatteåret 2023.

Formuesverdien av sekundærboliger, det vil si annen boligeiendom enn primærbolig og fritidsbolig, har siden 2023 blitt satt til 100 prosent av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Den enkelte skattebetaler kan klage på verdien hvis man mener den ikke stemmer med omsetningsverdien på boligen.

Han støttes av pensjonist Ellen Jahr (74) fra Fornebu i Bærum kommune.

I 1987 bygget hun et hus med 110 kvadratmeter grunnflate og underetasje på en arvet tomt som har vært i familiens eie siden rundt år 1870. Det er ingen lukus, og huset er nedslitt, ifølge henne.

I skattekortet har Jahr fått skattesatsen mer enn doblet som følge av økt formuesverdi på primærboligen.

– Dette er dramatisk for en enslig pensjonist. Den plutselige og sterke skatteøkningen oppleves som urettferdig. Det er med nød og neppe jeg har råd til å bli boende, sier Jahr til E24.

Hun eier også en hytte med lav formuesverdi, samt har en del gjeld.

Pensjonisten leier også ut underetasjen for en rimelig penge mot hjelp til snømåking med mer.

– Selger jeg hytta, som jeg nok bør for å få redusert utgiftene til lån, er det mine nevøer, nieser og grandnevøer det går ut over. Det er de som bruker den. Etter at jeg måtte ha rullator, har jeg ikke brukt hytta selv. Dessuten har jeg ikke bil, sier Jahr.

Morten Bergsjø (61) fikk verdien av sin rundt 30 år gamle enebolig i Bærum i Akershus mer enn doblet for skatteåret 2026.

Han er statsansatt og kjøpte boligen fra boet etter sin mor, og aktiverte en pensjon fra utlandet for få det til finansielt.

Med lite gjeld, og som eneforsørger, bekymrer han seg for pensjonisttilværelsen, som nå nærmer seg.

– Jeg har vokst opp med mål å om jobbe hardt, tjene penger og betale ned egen bolig, og gå inn i pensjon uten bekymringer. Men, denne forutsigbarheten er nå fjernet. Det jeg ikke lenger betaler til banken, betaler jeg i husleie til staten, sier Bergsjø til E24.

Han opplyser at han har fått sin netto utbetalte lønn redusert i år, og at forhåndsskatten har økt med rundt 50.000 kroner netto.

– Regjeringen ønsker å ta bort hele middelklassen, og jeg må egentlig bare jobbe til 70 år, og hvis ikke, vil jeg nok være en av de første fra middelklassen som må flytte fra landet, sier Bærumsmannen.

En rekke andre personer har tatt kontakt med E24 om lignende historier, men ønsker ikke å stå frem med navn i avisen.

LES MER:                       ©E24.NO