Politiet henlegger stadig flere vinningssaker med mistenkte grunnet kapasitetsmangel

Politiet henlegger stadig flere vinningssaker med mistenkte grunnet kapasitetsmangel

Politiets kapasitetskabal for vinningskriminalitet går ikke opp. I Skien har en innbruddsbølge skapt frykt i flere borettslag.

BILDEBEVIS: Til tross for at borettslaget i Skien har gitt politiet bilder av tyver i aksjon, opplever de at sakene blir henlagt.

Vi rapporterer fra Skien

I fjor henla politiet nær 8500 anmeldte saker i kategorien vinningskriminalitet på grunn av manglende kapasitet.

Det er en økning på rundt 6000 saker i løpet av de siste åtte årene, viser tall fra Riksadvokaten.

2017: 2496

2018: 1992

2019: 3079

2020: 4319

2021: 3424

2022: 4189

2023: 6648

2024: 8365

2025: 8471

Kilde: Riksadvokaten

Statistikken er basert på henleggelseskoder i politiets systemer. For at en sak skal fremkomme i statistikken som henlagt som følge av kapasitetsmangel, må saken være registrert med en slik henleggelseskode. Riksadvokaten har i flere rundskriv påpekt viktigheten av at saker blir riktig kodet.

Vinningskriminalitet er en bred kategori som både omfatter mindre alvorlige og svært alvorlige lovbrudd.

I Skien troppet nylig ledere i seks borettslag opp hos politiet og krevde svar på hvorfor en rekke anmeldte innbruddstyverier har blitt henlagt.

Flere borettslagsledere i Skien tok initiativ til et møte med politiet og forlangte klart svar.

– Vi har en følelse av at politiet har oppfattet det slik at dette er hverdagskriminalitet. De har tatt hvert enkelt tilfelle for seg og sagt at de ikke har ressurser.

Det sier Rolf Haugen som er styreleder i ett av borettslagene som møtte lovens håndhevere.

Han og naboene er ikke alene om å få slike tilbakemeldinger fra lovens håndhevere, selv om de ved flere anledninger har servert politiet overvåkingsbilder av gjerningspersoner.

Hærverk er blant forholdene borettslaget i Skien har anmeldt til politiet.

Tall fra Riksadvokaten viser nemlig at også vinningssaker med én eller flere registrerte mistenkte stadig oftere blir henlagt.

Her har tallene skutt i været fra drøye 850 saker i 2017 til nær 4000 i fjor.

2017: 856

2018: 953

2019: 1420

2020: 1932

2021: 1657

2022: 1774

2023: 2725

2024: 3786

2025: 3959

Kilde: Riksadvokaten

Statistikken er basert på henleggelseskoder i politiets systemer. For at en sak skal fremkomme i statistikken som henlagt som følge av kapasitetsmangel, må saken være registrert med en slik henleggelseskode. Riksadvokaten har i flere rundskriv påpekt viktigheten av at saker blir riktig kodet.

Politistasjonssjefen i Grenland sier han skjønner at det er vanskelig å forstå hvorfor politiet legger bort saker som tilsynelatende er enkle å oppklare.

– Bakgrunnen er at vi ikke har ressurser til å etterforske alle straffesaker som blir meldt, sier Dag Størksen.

Politistasjonssjef Dag Størksen i Grenland.

Han opplyser at bare i Sør-Øst politidistrikt får de rundt 40.000 meldinger hvert år. Når saker blir lagt bort skjer det etter en vurdering i hver enkelt sak, forklarer Størksen.

– For å kunne arbeide tilstrekkelig grundig med prioriterte straffesaker, må vi dessverre legge vekk noen av de mindre alvorlige straffesakene som er under etterforskning, sier politistasjonssjefen.

Fra høyeste hold tegnes det et dystert bilde av kapasitetssituasjonen i norsk politi.

– Store og komplekse saker binder opp de mest erfarne etterforskerne og påtalejuristene over lengre perioder, noe som reduserer tilgjengelig kapasitet på øvrige alvorlige saksområder.

Det skriver Riksadvokaten i sin vurdering av kriminalitetsbekjempelsen i straffesaker for den første tredjedelen av dette året.

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud.

I enkelte politidistrikter rapporteres det også om en turnover blant påtalejurister på inntil 70 prosent.

En undersøkelse som er utført av medlemsorganisasjonen Politijuristene, viser at 25 prosent av politiadvokatene vurderer å slutte som følge av høyt arbeidspress.

– Nesten tre av fire oppgir at de føler seg utilstrekkelige på jobb. Om lag én av tre oppgir at de sjeldent eller aldri får løst sin saksportefølje i tråd med riksadvokatens føringer.

I Justis- og beredskapsdepartementet bekrefter statssekretær Joakim Øren (Ap) at politisk ledelse er urolig for utviklingen.

Statssekretær Joakim Øren (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet.

– Målet er at vi skal ha færre saker som blir lagt vekk av kapasitetshensyn. For regjeringen er det viktig at de som gjør seg skyldig i kriminalitet blir stilt for retten.

– Hva tenker du at dette gjør med folks tillit til politiet?

– Politiet nyter stor tillit hos innbyggerne. Det viser også de siste årenes undersøkelser og sånn ønsker vi at det skal være i fremtiden, sier statssekretæren.

Øren mener regjeringen har iverksatt tiltak som bør resultere i at færre saker blir henlagt.

– Det skjedde senest nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der vi styrket politiet og påtalemyndigheten med 145 millioner kroner ut året.

I Skien opplever Rolf Haugen at økte bevilgninger så langt ikke har ført til at deres anmeldelser av innbrudd og hærverk har blitt prioritert.

– Det er riktignok innført besøksforbud overfor én person i et borettslag, men utover det er vi ikke kjent med at politiet har etterforsket våre anmeldelser.

Borettslagsleder Rolf Haugen i Skien håper innbruddsbølgen tar slutt.

Haugen mener det ikke handler om den enkelte gjenstand som blir stjålet.

– Hovedproblemet er at det skaper en frykt blant flere hundre mennesker. Det er ikke gjenstandenes verdi, men det å oppleve utryggheten, sier borettslagslederen.

LES MER:          ©NRK.NO