Skolen har ikke råd til bøker – foreldre starter inn­samlings­aksjon

Skolen har ikke råd til bøker – foreldre starter inn­samlings­aksjon

Regjeringen har gitt millioner til fysiske skolebøker. Men flere steder i landet sitter elever uten papir i hendene.

Foreldrene har startet innsamlingsaksjon slik at skolen skal ha råd til fysiske bøker til barna deres.

Vi rapporterer fra Sagene, Oslo

Elevene på 6. og 7. trinn på barneskolen har ikke en eneste egen lærebok.

Skolen har ikke råd til å kjøpe dem.

– Vi ser ikke noen annen løsning enn å samle inn penger.

Det sier Inger Knutsen Lian. Hun er FAU-representant for 6A ved Bjølsen barneskole i Oslo.

Leseevnene til barna våre blir dårligere, samtidig klarer vi ikke å prioritere bøker, som er noe av det viktigste for å bli gode lesere.

Nå har foreldrene satt i gang en anonym og frivillig innsamlingsaksjon. Håpet er nok penger til bøker til alle skolebarna.

– Det er ganske dramatisk at en skole i Norge ikke har råd til skolebøker. Vi burde ikke være avhengige av ressurssterke foreldre og lokalsamfunnet.

Men foreldrene skylder ikke på skolen.

De mener at det er snakk om et systemproblem, som rammer mange skoler i landet.

Før var det vanlig at alle elever fikk en egen lærebok i hvert fag. De siste årene har det blitt mindre papir og mer skjerm.

Samtidig har det kommet flere rapporter og studier som peker på en nedgang i leseferdigheter og leselyst.

Bjølsen skole har skjermer til alle elevene, men bare nok bøker til elevene på 1–5. trinn. De siste to trinnene har fått en annen løsning.

Lærerne har én enkelt lærebok for de fleste fagene. I norsk, matte og engelsk har de «klassesett». Dette er 30 bøker som deles på tvers av klassene.

Elevene på 6. og 7. trinn har ingen bøker de kan ta med seg hjem. Men på lærernes kontor ligger bøker i noen fag som klassene deler på.

Bøkene bor på lærernes kontor og hentes ut om de skal brukes i en time. Elevene har altså ingen egne bøker som de kan ta med seg hjem.

– Det var en stor overgang. Nå kommer barna hjem med bare en digital enhet og noen ark, sier Lian.

Å følge med og hjelpe til med leksearbeidet er nå mye vanskeligere.

– Det er en kjempeviktig ressurs vi foreldre kan komme med, og det klarer vi ikke så godt når barna kommer hjem med en skjerm.

– Elevene blir bedre lesere av å lese i fysiske bøker, enn av å lese på skjerm. Det vet vi både fra erfaring og forskning. 

Thomas Wollan

Rektor ved Bjølsen skole

Skoleledelsen skulle helst hatt bøker til alle. Det forteller rektor Thomas Wollan.

Men skolens budsjett er presset – pengene strekker ikke til.

– Lærerne savner bøker og skulle ønske vi hadde bøker til elevene i alle fag.

Han understreker at lærerne likevel klarer å gi elevene god undervisning.

Også fra høyeste politisk hold ønskes det flere skolebøker.

De siste to årene har regjeringen gitt millionpotter til fysiske lærebøker.

Regjeringen har flere ganger satt av penger til fysiske lærebøker i barneskolen. Her kan du se noen av tildelingene de siste to årene.

I revidert statsbudsjett for 2024 var det en ekstrabevilgning på 300 millioner kroner til innkjøp av fysiske læremidler i skolen. Regjeringen hadde mål om at 1.–10. trinn skulle få minst én og en halv ny lærebok per elev kjøpt inn for dette tilskuddet. I statsbudsjettet ble også 12 millioner satt av til skolebiblioteker.

I 2025 doblet regjeringen tilskuddet til skolebibliotek. Nå får 52 kommuner til sammen 54,2 millioner kroner i tilskudd. Pengene skal gå til personalressurser eller utvikling av kompetanse, for å styrke skolenes pedagogiske bruk av bibliotekene. Om lag 100 kommuner søkte om midler til skolebibliotek i 2025, mot 65 kommuner i 2024.

I forslag til statsbudsjett for 2026, er det en videre satsning på lærebøker. 120 millioner kroner ekstra foreslås til innkjøp av fysiske lærebøker for skoleåret 2025–2026.​ 12 millioner ekstra foreslås til innkjøp av bøker til skolebibliotek.

Men strekker millionene til?

– Nei, de gjør jo ikke det. Når regjeringen bevilger 300 millioner og man skal fordele det på 650.000 elever, så tilsvarer det rundt én bok per elev, sier rektoren.

Om skolen både skal ha råd til digitale enheter til alle elevene og fysiske lærebøker, må summene vokse, mener skolelederen.

– Kunnskapsministeren har vært klar på at hun mener at vi må lese mer fysiske bøker. Da må det følges opp med økte midler.

Det er imidlertid kommunene som sitter med ansvaret for at skolene har nødvendige læremidler og utstyr.

Les også Regjeringa med nye lese-tiltak: Etterlyser flere kompetente leselærere

Foreldrene mener også at ansvaret ligger høyere opp i systemet.

– Det er en fortvilende situasjon. Politikerne investerer ikke nok i utdannelsen til barna våre, sier Inger Knutsen Lian.

Småbarnsmoren blir skjelven i stemmen. Hun frykter at man er på vei mot en forskjellsskole, der de som er ressurssterke får en bedre utdannelse.

– Dette er en tydelig beskjed til politikere. Det er ikke godt nok. Vi kan ikke fortsette å underfinansiere skolen.

Inger Knutsen Lian.

FAU ved Bjølsen skole

For det er ikke bare Bjølsen skole som mangler læremidler.

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan det står til på barne- og videregående skoler over hele landet, og konkluderte med at situasjonen er «ikke tilfredsstillende»:

«Manglene er størst i grunnskolen og på yrkesfag. Skoleeierne kjøper ikke inn læremidler og utstyr som dekker skolenes behov.»

I undersøkelsen ble lærerne spurt om de har oppdaterte, trykte læremidler i alle fagene de underviser i.

Bare 12 prosent av lærerne i grunnskolen svarte «ja».

I videregående skole svarte halvparten av lærerne det samme.

Rektoren ved Bjølsen skole sier at flere ting spiser av budsjettet deres.

– De siste årene har skolene i Oslo brukt mer penger på digitale enheter, på lisenser, på å drifte. Når man bruker mer penger et sted, så blir det mindre til noe annet, sier Thomas Wollan.

En av foreldrene som sitter i driftsstyret ved skolen har regnet på det.

Bjølsen skole bruker 2 millioner hvert år på digitale læremidler – både enhetene og innholdet i dem.

– Men et år som i år, da vi virkelig skal satse på bøker og har fått ekstra penger fra regjeringen, så er det 550.000 kroner som går til bøker, sier Marco Demian Vitanza.

En bok varer i rundt 10 år, mens nye skjermer må kjøpes inn langt oftere. I tillegg kommer alle reparasjoner og lisenser.

– Det digitale har gått fra å være et supplement til å bli en erstatning for bøker.

Marco Demian Vitanza

Forelder og del av driftsstyret ved Bjølsen skole

Skolen har også måttet ansette flere barneveiledere og assistenter, fordi stadig flere elever sliter faglig og sosialt. I Oslo er det også slik at skolen får betalt per elev.

– Her på Bjølsen har vi små klasser, og da får vi mindre penger til å drive en klasse på, og det betyr at vi har dårligere økonomi, sier Wollan.

Alle skolene i hovedstaden må forholde seg til de samme rammene.

Byråden for utdanning, Julie Remen Midtgarden (H) sier til NRK at hun er enig i at det er viktig med fysiske lærebøker.

– Byrådet har en storsatsing på flere skolebøker. Siden vi tok over, har vi lagt på 25 millioner kroner til fysiske læremidler.

• Julie Remen Midtgarden

  byråd for utdanning i Oslo (H)

  Samtidig peker byråden på at det ikke lenger er noe krav om ett nettbrett per elev på 1.–2. trinn.

  – Velger skolene å gå bort fra 1:1, kan de bruke pengene på det som trengs – for eksempel lærebøker. Jeg er derfor uenig i at dette ikke er prioritert.

  Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier at de også prioriterer fysiske bøker og viser til millionpottene de har bevilget.

  – De øremerkede midlene skal være et tillegg til de bøkene kommunene allerede bør kjøpe over eget budsjett.

  • Kari Nessa Nordtun
    • Norges kunnskapsminister (Ap)

  Om foreldre ikke ser noe til satsingen bør man si ifra.

  – Det er viktig at innbyggerne følger med, og gir beskjed til sine lokale folkevalgte hvis de opplever at barna deres ikke får flere bøker på sin lokale skole.

  Rektoren på Bjølsen skole takker foreldrene for bokinitiativet, men sier at det må være et engangstilfelle.

  – Gratisprinsippet står sterkt i skolen. Vi kan ikke bli avhengige av at foreldre betaler for bøker i tiden fremover, sier Wollan.

  Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) skriver følgende i en e-post til NRK:

  «Det er ingen krav fra nasjonalt hold om hva slags læremidler og utstyr skolene skal kjøpe inn. Regjeringen har ikke bedt kommunene å prioritere én-til-én-dekning av digitale enheter på lik linje som skolebøker. Heller tvert om. Vi foreslår nå å tydeliggjøre i læreplanene at skjermen skal brukes særlig varsomt blant de yngste.

  Arbeiderparti-regjeringen er i gang med et stort løft der vi har bevilget historisk mye penger til trykte bøker. I 2023 og 2024 øremerket vi totalt 415 millioner kroner til fysiske lærebøker, hvor Oslo fikk nesten 45 millioner kroner, og med leseløftet skal vi bruke 1 milliard kroner på lesing de neste fire årene. Å øke leselysten og leseferdighetene til barn og unge i Norge er noe av det viktigste vi gjør.

  Kommunen skal sørge for at skolene har nødvendige læremidler og utstyr. De øremerkede midlene skal være et tillegg til de bøkene kommunene allerede bør kjøpe over eget budsjett. Vi styrket kommunesektorens frie inntekter med om lag 15 milliarder kroner i 2025, og i 2026 foreslår vi en ytterligere vekst på 4,2 milliarder kroner. Det er viktig at innbyggerne følger med, og gir beskjed til sine lokale folkevalgte hvis de opplever at barna deres ikke får flere bøker på sin lokale skole.»

• LES MER:          ©NRK.NO