Slår alarm om norske fengsler: Svarer «kritisk» tre ganger

Slår alarm om norske fengsler: Svarer «kritisk» tre ganger

De har ikke penger og er underbemannet. Ansatte i norske fengsler frykter alvorlige hendelser.

Knivsikre vester og hjelmer må av og til på når fengselsbetjentene skal ta med innsatte ut på lufting eller aktiviteter.

Vi rapporterer fra Ringerike

Det murrer bak murene, for norske fengsler går mot et dundrende underskudd.

– Nå har jeg vært fengselsleder i over ti år og har ikke opplevd en så anstrengt økonomi i kriminalomsorgen noensinne, sier fengselsleder Eirik Bergstedt.

NRK har snakket med en rekke kilder i og rundt Kriminalomsorgen de siste ukene. Klassekampen har denne uka skrevet flere saker om tilstanden.

Bergstedt sier at turnusen i Ringerike fengsel krever 113 stillinger.

– Men vi har bare råd til 73 faste stillinger.

– Innsatte blir låst inn i langt større omfang enn ønskelig. De blir isolert. De har dessverre mye alenetid på cellene på grunn av manglende aktivitet og bemanning, sier Bergstedt.

Les også Kritiserer soningsforhold: – Det har blitt verre

For hele Kriminalomsorgen ligger det nå an til et underskudd på over 100 millioner kroner i år.

– Vi står i en krevende økonomisk situasjon. Vi jobber kontinuerlig med prioriteringer knyttet til bemanning, kapasitet og organisering, sier økonomidirektør Oddvar Snipsøyr i Kriminalomsorgsdirektoratet.

– Men det er meget krevende å drive innenfor gjeldende rammer.

I fjor kom Sivilombudet med sterk kritikk av Ringerike fengsel. De mente det var svært bekymringsverdig at fengselet opererer med lav bemanning og isolasjon av innsatte.

Asle Aase, leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

– Jeg vil kalle det en kritisk situasjon. Det er også kritisk for sikkerheten. Og det er kritisk for de ansatte og for de som soner, sier Asle Aase, som er leder for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Ifølge Aase har ikke de pengene etaten har fått bevilget, vært nok.

– Vår jobb blir å prøve å overbevise partiene og regjeringen at vi trenger et løft. Et bemanningsløft.

Aase er redd at de som har hatt tilsyn med kriminalomsorgen, kommer til å finne flere feil og mangler på at innsatte holdes isolert.

– Vi trenger at politikerne er framme i skoene, og at regjeringen leverer et budsjett som gir oss en forventning om at dette kommer til å endre seg, sier forbundslederen.

I løpet av de siste tre årene har over 600 fengselsbetjenter sagt opp og funnet seg andre jobber. I fjor fortalte en betjent til NRK at han ikke orket det høye arbeidspresset; med færre betjenter på jobb, krevende hendelser og uforutsigbare arbeidsdager.

Les også Erlend orker ikke mer: – Det er et høyt arbeidspress

Ringerike er et høyrisikofengsel. Når en innsatt skal ut på lufting eller på aktiviteter, må de være tre betjenter som må kle på seg hjelmer og knivsikre vester.

Men når vaktplanen har mange hull, er ikke det mulig. Både ledelsen og fagforeningene jobber for å forsøke å finne løsninger på utfordringene.

Styrets leder Siri Elin Sørlie Siri Sørlie, tillitsvalgt for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund ved Ringerike fengsel:

– Den lave bemanningen går ut over sikkerheten.

– Vi kan miste mye av oversiktsbildet fordi vi ikke er til stede overalt der vi burde være.

– Hvis det skulle oppstå en alvorlig hendelse, er det avgjørende hvor mange som er på jobb og kan håndtere situasjonen.

–  Hver dag er uforutsigbar. Vi praktiserer mye innlåsing av innsatte når vi ikke har nok betjenter på jobb. Det skaper en slitasje.

Kriminalomsorgens Yrkesforbund Anette Lassen Jøntvedt, tillitsvalgt for Kriminalomsorgens Yrkesforbund ved Ringerike fengsel:

– Man føler mer og mer at man jobber i et system som ikke fungerer.

– Vi ønsker jo ikke å låse inn innsatte. Vi ønsker å hjelpe dem.

– Konsekvensen nå er at vi ikke får gjort samfunnsoppdraget vårt.

– Slik kriminalomsorgen driftes nå er sikkerhetsmessig uforsvarlig både for ansatte og innsatte, og en enorm kostnad for samfunnet på sikt.

– Vi frykter det skal skje noe alvorlig galt.

Bård Nafstad Johan Lothe i Wayback:

– Innsatte er ikke godt nok prioritert. Det gjelder de ansatte også. Man må styrke norsk kriminalomsorg med større bevilgninger.

– Du behøver ikke være innelåst lenge før du får betydelige isolasjonsskader.

– Med mye innlåsing og manglende aktivitet, øker risikoen for nye straffbare handlinger etter endt soning.

– Politikerne må være interessert i at vi skal ha gode naboer tilbake i samfunnet.

I fjor bevilget regjeringen 180 millioner kroner som skulle bøte på utfordringene i kriminalomsorgen. Det ble blant annet opprettet en desentralisert deltidsutdanning.

Studentene kan jobbe i et fengsel mens de studerer til å bli fengselsbetjent. Det viste seg å være et populært tilbud. Det var over 500 søkere til 50 plasser.

Men dette tiltaket vil først hjelpe om noen år.

Les også Mannskapsmangel i fengsel: Sjefen må ta vakter

Etter endt soning skal de innsatte tilbake til samfunnet igjen som selvstendige og lovlydige borgere. Det er en del av oppdraget til alle dem som jobber i fengslene rundt om i landet.

Men situasjonen nå uroer Johan Lothe i organisasjonen Wayback. De hjelper straffedømte tilbake til samfunnet etter endt soning.

– Det handler om at vi skal ha gode naboer tilbake i samfunnet. Og hvis de har vært isolert, eller man ikke lykkes med en god tilbakeføring, så er risikoen der.

Statssekretær Marte Ingul (Ap) i Justisdepartementet er klar over utfordringene.

Statssekretær Marte Ingul (Ap) i Justisdepartementet.

– Derfor har regjeringen prioritert kriminalomsorgen med rundt 900 millioner kroner siden 2022. Vi har satt i gang tiltak for å både rekruttere og beholde folk i jobb, blant annet med en ny fengselsbetjentutdanning.

– Det vil ta tid å snu bemanningssituasjonen, men nå går det i riktig retning.

Hun sier norske fengsler skal være trygge for både innsatte og ansatte.

– Det er nettopp for å sørge for at kriminalomsorgen når sitt mål om rehabilitering at vi har økt bevilgningene, sier Ingul.

– Vi er godt kjent med utfordringene. Vi vet at når det er for lite folk på jobb, kan innsatte i større grad bli isolert, som igjen kan gjøre dem både sykere og mer aggressive, og derfor prioriterer denne regjeringen kriminalomsorgen. Vi har styrket budsjettene samlet med rundt 900 millioner kroner siden 2022, deriblant med om lag 180 millioner kroner i år. Vi har samtidig satt i gang flere tiltak spesifikt rettet mot å både rekruttere og beholde folk i jobb, som med etablering av den desentraliserte fengselsbetjentutdanningen, som blant annet tilbys ved fengselet på Ringerike.

– Presset på kriminalomsorgen nasjonalt henger også sammen med et betydelig vedlikeholdsetterslep med svært gamle fengselsbygg samtidig som politiet lykkes bedre i kampen mot kriminelle nettverk, som er en av regjeringens hovedprioriteringer. Derfor prioriterer vi å pusse opp, bygge om og bygge nytt for å få bedre fengselskapasitet på plass. Når politiet tar flere for grovere kriminalitet, med lengre straffer, påvirkes også fengslenes kapasitet til å ta inn nye personer for soning og rehabilitering.

– Det vil ta tid å snu bemanningssituasjonen. Samtidig viser den ferskeste rapporteringen fra Kriminalomsorgsdirektoratet positiv utvikling i bemanningen. Når det gjelder budsjettsituasjonen i år er det Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) som har ansvaret for å prioritere driften innenfor de rammene Stortinget har vedtatt, og det følger departementet opp gjennom styringsdialogen.

– Norske fengsler skal være trygge for både innsatte og ansatte. Det er nettopp for å sørge for at kriminalomsorgen når sitt mål om rehabilitering at vi har økt bevilgningene med til sammen rundt 900 millioner kroner siden 2022, senest med om lag 180 millioner kroner i år for å bedre situasjonen. Det er selve poenget med alt vi nå gjør, med flere konkrete grep, med betydelige budsjettøkninger, en ny bachelorgrad og en desentralisert utdanning med flere studieplasser, nye fengsler under bygging og endringer i lovverket, men vi er ikke i mål.

Statssekretær Marte Ingul (Ap) i Justisdepartementet

Direktør i Kriminalomsorgen region sør, Synne Engh-Hellesvik, erkjenner at det er utfordrende. Hun forteller at de har meldt bekymringer tydelig i mange år.

Synne Engh-Hellesvik er direktør i kriminalomsorgen, region sør.

– Vi må samtidig erkjenne at hele den offentlige sektor står i krevende prioriteringer nå. Vi må jobbe på en annen måte fremover og finne løsninger innenfor de rammene vi har. Så kan vi jo håpe på at de rammene blir større, sier hun.

Eirik Bergstedt på Ringerike har også et lite håp.

For 7. oktober legges neste års statsbudsjett frem.

– Vi er i en situasjon nå som krever betydelige midler for å kunne rette opp situasjonen vi er i.

Da kan han få svar som vil løslate ham fra noen av problemene han sliter med.

LES MER:               ©NRK.NO