Varsel: Sykepleier ba ikke om hjelp på grunn av innsparinger i Finnmarkssykehuset – pasient døde

Varsel: Sykepleier ba ikke om hjelp på grunn av innsparinger i Finnmarkssykehuset – pasient døde

Mens ledelsen i Finnmarkssykehuset gleder seg over å ha snudd økonomien i riktig retning, viser et alvorlig varsel at innsparinger kan ha kostet et menneske livet.

NRK har fått innsyn i en delvis sladdet versjon av varselet som ble sendt til Helsetilsynet. Det er skrevet av en lege som var på vakt ved Kirkenes sykehus da hendelsen inntraff julen 2023.

Bare uker tidligere hadde den nye direktøren i Finnmarkssykehuset, Ole Hope, holdt styremøte, som NRK fulgte. I møtet ga direktøren i skarpe ordelag beskjed om at økonomien skulle i balanse.

Finnmarkssykehuset hadde på det tidspunktet et omstillingsbehov på 126 millioner.

Flere fryktet at innsparingene skulle gå på bekostning av pasientene, blant annet fylkeslegen i Troms og Finnmark.

Les også «Ryddegutten»

I varselet fra Kirkenes sykehus til Helsetilsynet står det at innsparing var årsak til at en pasient ikke fikk den hjelpen som helsepersonell mente var nødvendig.

Sykehuset sendte fem måneder senere en redegjørelse til Statsforvalteren.

Her kom det frem at journalføringen var mangelfull, og at sykehuset ikke kan dokumentere hva som egentlig skjedde.

Ifølge varsleren ved Kirkenes sykehus startet problemene allerede ved innleggelsen.

Ifølge varselet fikk pasienten forsinket behandling fordi overlegen først ikke var klar over at det var forsvarlig å gi en viss type medisin til denne pasienten.

I tillegg hadde ikke sykehuset nok av medisinen, står det. Dermed måtte de bestille mer midt i høytiden.

Til tross for alvorlige pusteproblemer ble pasienten flyttet ut av intensivavdelingen og inn på medisinsk sengepost.

På denne avdelingen er det ikke like tett oppfølging.

Ifølge varselet skjedde dette fordi innkommende pasienter muligens kunne ha behov for intensivplass.

Denne avgjørelsen var det uenighet om, ifølge varselet.

Legen på medisinsk avdeling skriver i varselet at hen mente pasienten burde blitt fløyet til UNN i Tromsø, i stedet for å bli lagt inn på medisinsk avdeling.

Kirkenes sykehus har hatt flere hendelser med fatalt utfall de siste årene.

I varselet fra januar 2024 står det at personalet henvendte seg til Rikshospitalet. Der fikk de bekreftet at pasienten hadde behov for pustestøtte og tett oppfølging.

I varselet fra sykehuset står det:

Så lenge pasienten lå på intensiven med oppfølging av en person hele tiden, var pasienten rolig og samarbeidet om å ha på oksygenmasken.

Da pasienten ikke lenger fikk en-til-en-oppfølging, fikk pasienten delirium og rev av seg oksygenmasken, ifølge varselet.

Personalet så at pasienten hadde behov for en-til-en-oppfølging (fast vakt). Likevel ble ikke dette iverksatt.

Årsaken var at sykepleieren hadde fått beskjed om å spare, ifølge varsleren.

I dokumentasjonen som Statsforvalteren har bedt sykehuset om, kommer det frem at pasienten til slutt var utslitt og ikke ville mer.

I samråd med pårørende ble det besluttet å gi kun lindrende behandling.

Pasienten døde på sykehuset.

Les også Hastverk kan true pasientene, frykter fylkeslegen

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har behandlet saken, men valgt å ikke åpne fullt tilsyn.

Begrunnelsen er at Finnmarkssykehuset har behandlet hendelsen internt, og at man vurderer at risikoen for nye hendelser av denne typen er lav.

– Vi vurderte saken som alvorlig, og behandlet den i samsvar med våre rutiner og retningslinjer. Formålet med vår behandling av tilsynssaker er å bidra til forbedring av helsetjenesten, sier seksjonsleder Vegard Strand Dahle hos fylkeslegen i Troms og Finnmark.

Vegard Dahle Strand

• Seksjonsleder spesialisthelsetjenester hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Beklager manglende journalføring

I redegjørelsen fra sykehuset i mai 2024 som NRK har fått innsyn i skriver overlege ved akuttavdelingen at ingen av sykepleierne på intensivavdelingen erindrer uenighet rundt avgjørelsen om å ta pasienten ut av intensiven.

Det fremgår heller ikke av journalen.

Enhetsleder ved medisinsk sengepost er i sin forklaring kritisk til at det ikke fremkommer av journalen hvorfor pasienten ble flyttet.

Vedkommende mener pasienten ikke burde vært flyttet ut av intensiven.

Vedkommende skriver også at det er et stort fokus på økonomi og reduksjon av innleie og bruk av overtid i foretaksledelsen.

Overlege ved akuttavdelingen beklager manglende journalføring som kunne gitt bedre svar på hvilke vurderinger som ble gjort.

Akuttlederen skriver at det var sykdom blant ansatte, og at det var flere sykere pasienter enn den aktuelle pasienten.

Ifølge prosedyrene ved sykehuset kan man i slike tilfeller frigjøre kapasitet ved å flytte ut pasienter «som ikke har absolutt behov for intensivnivå».

Leder for medisinsk avdeling vedgår i redegjørelsen at situasjonen var sårbar.

Det er sprikende syn på hvorvidt behandlingen kom for sent i gang.

Overlege og medisinskfaglig ansvarlig skriver at det bør sørges for at tilstrekkelig medisin er tilgjengelig på helligdager.

Michael Strehle, klinikksjef ved Kirkenes sykehus, skriver i en e-post til NRK at de ser svært alvorlig på saken, og at de har dyp medfølelse med alle berørte.

– Pasienten er alltid viktigst, og vi vil understreke at hensynet til økonomi aldri skal komme i veien for riktig og nødvendig behandling av pasienter, skriver Strehle.

Michael Strehle, klinikksjef ved Kirkenes sykehus, sier at pasienten alltid kommer først.

NRK har lagt frem opplysningene i varselet for administrerende direktør Ole Hope, og spurt hva han tenker om at ansatte oppgir at sparekrav har påvirket kliniske valg.

NRK har også spurt hva han vil si til ansatte og etterlatte som frykter at overskuddet har gått på bekostning av pasientsikkerheten.

Hope svarer følgende via kommunikasjonsavdelingen:

– Vi kommer aldri til å sette økonomi foran pasientsikkerhet.

Finnmarkssykehuset opplyser at de har redegjort for hendelsen overfor Statsforvalteren og iverksatt tiltak for å endre sine rutiner.

Hendelsen føyer seg inn i rekken av flere alvorlige varsler og bekymringer som gjelder Finnmarkssykehuset de siste årene.

Turbulens og bekymringer de siste tre årene:

Les også Mann døde: Pårørende hevder de måtte krangle seg til helsehjelp

Det har stormet etter at en storstilt reorganisering ble igangsatt høsten 2023.

Sykehuset måtte spare penger. Det ble varslet kutt i blant annet innleie og overtid.

Flere advarte mot at kuttene kunne gå på bekostning av pasientsikkerheten, og noen har sluttet fordi det ikke føles forsvarlig lenger.

Les også Kutter i intensiv­beredskapen: – En fare for befolkningen i Finnmark

Mens flere mener Finnmarkssykehuset drifter på grensen av det forsvarlige, er sykehusledelsen svært fornøyd med at de har klart å snu de blodrøde tallene.

Direktør i Finnmarkssykehuset Ole Hope har fått økonomien i balanse, men sier at det ikke skal ramme pasientene.

Hittil i år har Finnmarkssykehuset et samlet positivt resultat på 8,5 millioner kroner. Dette er en forbedring på 50,9 millioner kroner, sammenliknet med samme tid i fjor.

I en pressemelding fra august skriver administrerende direktør Ole Hope:

– Jeg er svært fornøyd med at foretaket nå driver innenfor rammene vi er tildelt og i tråd med oppdraget vi er gitt, og jeg vil takke alle som står på for at vi når målene vi har satt oss.

Hei! Har du tips til saker jeg burde se på?

Send meg gjerne en epost!

LES MER:                   ©NRK.NO