Sør-Vest politidistrikt får slakt for volds-etterforskning

Sør-Vest politidistrikt får slakt for volds-etterforskning

For dårlige avhør, for dårlig sikring av spor, for dårlig ledelse. Sør-Vest politidistrikt får flengende kritikk for etterforskningene av voldtekts- og mishandlingssaker.

Voldtektssaker og mishandlingssaker har i lang tid hatt lave oppklaringstall i Norge. Statsadvokaten i Rogaland har gransket Sør-Vest politidistrikt for å prøve å finne svaret.

Vi rapporterer fra Stavanger

– Vi har opplevd det som en krise innen etterforskning og har hatt mye fokus på det de siste årene. Jeg håper bunnpunktet er nådd.

Det sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i Sør-Vest, Per Anders Røsjorde.

Nå får han støtte i en fersk rapport fra en gruppe ledet av statsadvokat Birgitte Budal Løvlund. De har gått gjennom 24 saker.

Fagforeningsleder Per Anders Røsjorde har lest rapporten fra Statsadvokatene. Den er dyster lesning for politiet.

Røsjorde har lest den nye rapporten.

– Våre medlemmer opplever en arbeidsgiver som egentlig ikke har vært villig til å lytte til signalene fra de som har skoene på. Fokuset fra ledelsen har vært mer på ressurser, tall og statistikk, enn på kvalitet og innhold.

Birgitte Budal Løvlund

Og navnet på rapporten fra Rogaland statsadvokater er «Historien bak tallene».

Og i den historien får politiet gjennomgå.

– Det er langt fra godt nok, sier politilederne Thor Magne Løge og Pål Jæger-Pedersen til NRK i en e-post.

Politiet legger seg flate.

Samtidig forteller de at de har satt i gang en lang rekke tiltak for å forbedre situasjonen.

– Men det er ingen quick fix, sier politilederne.

Les mer om politiets tiltak og kommentarer nederst i saken.

Statsadvokatene fremlegger i denne rapporten resultater og funn fra prosjektet «Kvalitetssikring i pågående sak», gjennomført i Sør-Vest politidistrikt i perioden september 2024 – medio februar 2025.

Prosjektet er del av styrkingen av Den høyere påtalemyndighets fagledelse av politiet, og er et samarbeid mellom Rogaland statsadvokatembeter og fagutviklingsapparatet i Sør-Vest politidistrikt.

Det er satt 43 millioner kroner til dette arbeidet fra 2024.

De valgte spesifikt å se på etterforskningsledelse og avhør.

Det står i rapporten:

Prosjektgruppen bestod av sju personer, deriblant to statsadvokater, to politiadvokater og tre politioverbetjenter. Det ble gjennomført en fagdag, og oppfølging med ulike etterforskningsteam i etterkant. Teamene fikk selv melde inn sak til gjennomgang.

Totalt ble 24 saker gjennomgått.

I rapporten, som teller over 100 sider, får etterforskningsrutinene i politidistriktet det glatte lag:

Det er vanskelig å oppklare voldtektssaker og mishandling i nære relasjoner, påpeker rapporten. Volden skjer ofte i lukkede rom og det er gjerne nære bånd mellom voldsutøver, offer og vitner.

Disse sakene krever derfor god etterforskning for at gjerningsmannen skal tas og dømmes.

Men dette mangler langt på vei i Sør-Vest politidistrikt, slår den samme rapporten fast.

1.

Vitner som tok hånd om en fornærmet umiddelbart etter at hun flyktet fra et åsted, var ikke avhørt nesten 6 måneder etter hendelsen. Dette til tross for at vitnene, ifølge rapporten, kunne bidratt med viktig informasjon. Som eksempelvis fornærmedes fysiske og psykiske tilstand på tidspunktet, og også opp mot kontroll av fornærmedes forklaring.

2.

I en sak der fornærmedes familiemedlem meldte saken inn til operasjonssentralen, ble fornærmede ikke avhørt før over en uke senere. Hun beskrev da gjentatt vold over tid, flere konkretiserte handlinger, samt også en konkretisert voldtekt og flere mulige voldtekter som ikke ble sondert ut. Fornærmede ga kontrollerbar informasjon opp mot flere av de aktuelle hendelsene, vitner og muligheter for innhenting av legejournaler. Videre forklarte hun seg opp mot en partner med rus og aggresjonsproblemer og alvorlige psykiske utfordringer.

Saken hadde klart oppklaringspotensial. Flere vitnebevis utpekte seg som tidskritiske da prosjektgruppen koblet informasjonen i saken. Fortløpende risikovurdering og oppfølging av mistenkte ble også vurdert tidskritisk, opp mot spørsmål om beskyttelsesbehov og tilregnelighet. Men nær fem måneder etter saken var registrert, var fortsatt verken tidskritiske vitner eller siktede søkt avhørt.

Manglende analyse og kobling av data medførte i dette tilfellet at etterforskningsteamet ikke evnet å definere eller gjennomføre tidskritiske etterforskingsskritt og iverksette nødvendige beskyttelsestiltak.

3.

I en mishandlingssak ble siktede varetektsfengslet kort tid før det skulle avvikles ferie. Det forelå ingen etterforskningsplan i saken og det ble ikke utført etterforskning av betydning i den første varetektsperioden. Da etterforskningsgruppen ble spurt om hvilken plan man hadde da siktede ble fengslet, kom det frem at det ikke eksisterte noen slik plan, eller bevissthet om at varetektsfengsling innebærer ekstra ansvar for effektiv planmessighet i etterforskningen. Det ble avviklet ferie. Dette medførte ikke at oppfølging av etterforskningen ble overlatt til andre.

For å oppklare voldtekt- og mishandlingssaker må etterforskerne være dyktige på flere ting, ifølge rapporten. Deriblant avhør, kontroll av opplysninger og kobling av opplysninger.

I tillegg bør etterforskere ha «detektivblikket».

Sør-Vest politidistrikt får flengende kritikk på hvert av disse feltene.

Etterforskningen av denne type saker starter som regel med avhør av offeret i saken – den fornærma. Dette er, ifølge rapporten, et «svært viktig» avhør som bestemmer hvilken retning etterforskningen tar videre.

I Sør-Vest politidistrikt blir dette viktige avhøret ofte utført av tilfeldige etterforskere som, ifølge rapporten, ikke har riktig kompetanse på avhør. Det handler om hvem som er på jobb der og da.

I sånne tilfeller er det viktig at etterforskningsledelsen trer fram og hjelper og støtter avhører, men dette skjer ikke i Sør-Vest, skriver prosjektgruppen i rapporten.

Resultatet er ofte at det må tas flere avhør. Ofte av de samme personene. Dette er ressurskrevende og kan være en ekstra belastning for den fornærma.

Ifølge rapporten har politidistriktet generelt for dårlig kompetanse på avhør og avhørsmetoden som er den gjeldende i Norge, nemlig «Kreativ».

Når det første avhørene er utført, er det viktig at etterforskere leser gjennom og sjekker opplysningene i avhøret.

Stemmer det som kommer fram i avhøret med anmeldelsen? Er det noen opplysninger som mangler?

Det er i denne fasen man avgjør hvor mye ressurser som skal settes av til saken.

I flere saker var det, ifølge rapporten, trykket på den «store røde knappen» og iverksatt en ressurskrevende etterforskning. Så oppdaget man at flere av sakene ikke kunne oppklares.

Dette går ut over de alvorlige sakene som bør prioriteres.

Det er i denne sammenheng viktig å kode saken riktig. Det er forskjell på om en sak gjelder kroppskrenkelse eller mishandling.

I Sør-Vest politidistrikt inneholdt seks av de gjennomgåtte sakene opplysninger om at fornærmede hadde vært utsatt både for mishandling i nære relasjoner og voldtekt. I kun én av sakene var det opprettet både en mishandlingssak og en voldtektssak. I de øvrige fem sakene var det kun opprettet sak på mishandling.

«Dette gjør at sakens alvorlighetsgrad ikke kommer fram gjennom registreringen. Hypotesen om voldtekt blir dermed heller ikke skikkelig testet.», skriver prosjektgruppen i rapporten.

Mishandlingssaker i nære relasjoner går ofte over flere år med mange konkrete hendelser.

I flere av mishandlingssakene som ble gjennomgått, lå det tidligere anmeldelser for straffbare forhold i samme relasjon. Prosjektgruppen fant ingen tegn til at disse gamle sakene var koblet opp mot de nye.

I en sak fant prosjektgruppen fem tidligere anmeldelser med ulik koding. lngen av de tidligere sakene var etterforsket utover anmeldelsen. I én av hendelsene hadde politiet blitt tilkalt akutt, og hadde grepet inn og brakt fornærmede til sykehus. Der forelå rapport fra politipersonell på stedet, samt uttalelse fra lege i tillegg til fornærmedes forklaring.

Prosjektgruppen skriver at de fant flere klare mangler ved håndteringen av de tidligere sakene. Disse var kodet feil, eksempelvis var anmeldelse for blant annet drapstrusler kodet som personforfølgelse og henlagt på kode 103 – intet straffbart forhold bevist.

I den akutte hendelsen, kodet som kroppskrenkelse, ble saken henlagt etter det prosjektgruppen mener var minimal
etterforskning på bevisets stilling til tross for at det forelå helt åpenbar bevismessig dekning for straffskyld i form av politiets egne observasjoner, uavhengig vitne og dokumentasjon på
skader.

På tidspunktet fornærmedes sak ble registrert som overtredelse av straffeloven § 282, mishandling, skjedde det etter at hun leverte inn en lapp i politivakta en fredag i tilfelle noe skulle skje henne i løpet av helgen. Hun hadde da gitt opp å få hjelp fra politiet, men ville bare melde fra, ifølge rapporten.

Manglende kobling i starten av etterforskningen, går også utover sikringen av flyktige spor.

Hvordan åsted ble gjennomgått, framstod også tilfeldig, ifølge rapporten.

Forfatterne av rapporten fant ingen eksempler på at åsted ble sikret og deretter systematisk gjennomgått i hensikt å kontrollere partenes forklaringer.

Det er liten vits i at en patrulje tar bilder av vaskerommet når voldsutøvelsen har skjedd i gangen og på badet, skriver de i rapporten.

Som eksempel nevnes i rapporten en sak som gialdt partnervold, der fornærmede opplyste å ha blitt utsatt for konkrete voldshandlinger på nærmere angitte steder i eget hjem. Kvinnen var påført skader som hadde blødd, og var blitt undersøkt av lege. Siktede nektet for å ha utøvet vold mot partneren.

Kvinnens forklaring var, ifølge rapporten, egnet til å danne grunnlag for en målrettet åstedsundersøkelse, blant annet gjennom hennes beskrivelse av hvor voldshandlingene hadde skjedd, men en slik fant ikke sted. Åstedet ble i stedet gjennomgått av patrulje, og det
ble tatt vilkårlige bilder av boligen.

Ordet «detektiv» gir fort assosiasjoner til geniale etterforskere på TV. Etterforskere som er drevet av nysgjerrighet og et indre driv til å oppklare saken. De jobber selvstendig og er vanskelige å holde styr på for politisjefene.

Detektiven er «mangelvare» i Sør-Vest politidistrikt, ifølge rapporten.

«Den nysgjerrige detektiven med oppklaringsfokus forsvinner i produksjonsfokus rettet mot henleggelse og mangel på metodisk tilnærming til etterforskningen.»

Mange av informantene i rapporten ga uttrykk for at denne nysgjerrigheten «ble drept» av «kapasitetsproblemer» og «vanskelige rammevilkår». Høy turnover og mangel på systematisk opplæring hjelper heller ikke, skriver prosjektgruppen.

Ifølge rapporten fikk Sør-Vest politidistrikt inn 141 voldtektsanmeldelser og 302 anmeldelser for mishandling i nære relasjoner i 2024. Begge deler var en økning fra året før. Spesielt mishandlingsanmeldelser hadde en kraftig økning.

Opp fra 192 anmeldelser året før.

21 prosent av voldtektssakene ble oppklart. Dette er 5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. 25 prosent av mishandlingssakene ble oppklart, noe som 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

Men oppklart betyr ikke at det kom en dom mot en påstått gjerningsperson.

Ifølge tall NRK har fått fra Sør-Vest politidistrikt endte politiet opp med 24 tiltaler i mishandlingssaker i 2024. Flesteparten av de andre sakene ble henlagt.

I denne oversikten ligger for eksempel tiltalen mot friidrettstrener Gjert Ingebrigtsen. Han ble i juni frifunnet for mishandling. Påtalemyndigheten anket ikke dommen.

Mens politiet etterforsket Gjert Ingebrigtsen, ble mesteparten av de andre mishandlingssakene henlagt. Gjert Ingebrigtsen ble til slutt dømt til betinget fengsel for kroppskrenkelse sommeren 2025.

I samme periode som politiet etterforsket Gjert Ingebrigtsen, ble 102 mishandlingssaker etterforsket. 86 av dem ble henlagt. 67 på bevisets stilling. De sistnevnte regnes ikke som oppklart.

– Hvis en som hadde vært utsatt for vold i nære relasjoner hadde sett på statistikken over domfellelser før en anmeldte saken, er jeg usikker på om de hadde valgt å anmelde, sier Røsjorde.

Advokat Arnhild Skretting og advokatene i Advokatfirmaet Skretting har både hatt rolle som bistandsadvokater for fornærmede og forsvarere for siktede i mishandlingssaker.

– Vi opplever at etterforskningen tar uforholdsmessig lang tid. Dette medfører enorme belastninger både for fornærmede og for mistenkte, sier hun.

Advokatfirmaet til Arnhild Skretting tar både oppdrag som forsvarere og bistandsadvokater for involverte i mishandlingssaker.

Også tidsbruken er noe som kommer frem i rapporten.

I voldtektssaker hadde tidsbruken gått opp i 2024 til 155 dager i snitt. Men de sakene politiet oppklarte gikk det imidlertid raskere, fra 182 dager i 2023 til 154 dager i 2024.

I mishandlingssaker var imidlertid tendensen motsatt. Saksbehandlingstiden i oppklarte saker var på 212 dager i 2024, mot 181 dager i 2023.

Politiet brukte altså i snitt drøyt sju måneder på de oppklarte sakene, som oftest endte i henleggelse.

– I flere av sakene fremstår det at det i perioder kan gå måneder eller år mellom hver gang det foretas et etterforskningsskritt, sier Skretting.

Både rapporten og fagforeningsleder Røsjorde peker nå på flere tiltak for å bedre situasjonen.

Statsadvokatene mener det ikke er en enkel løsning på problemene i Sør-Vest politidistrikt. Det finnes ingen «quick-fix» som de skriver det i rapporten.

«Varig forbedring krever omfattende helhetlige og langsiktige endringer, også fra sentralt hold», står det videre. Det er listet opp flere punkter:

– Man trenger hardere prioriteringer. Bygge miljøer som skal jobbe med de ulike saksfeltene, sier Røsjorde.

Han er positiv til at det er igangsatt et avhørsprosjekt i Sør-Vest politidistrikt, men mener det er en lang vei til mål. Røsjorde ønsker nå et ærligere politi.

– Og vi må være ærlige ut mot publikum og politikere om hva vi klarer og ikke klarer. Jeg tror det er langt mellom forventningene om hva vi skal løse og hva vi faktisk er i stand til å løse. Så i stedet for å være tydelig på hva vi kan og ikke kan, så opplever vi til stadighet at vi forsøker å fremstå utad bedre enn det vi egentlig er.

Fagforeningslederen peker på ressurssituasjonen:

– Vi kommer til å levere akkurat det politiet politikerne er villig til å betale for, og da er det viktig at vi også er åpne og synliggjør hva som er behovet. For dette handler ikke om at vi ikke har flinke og dedikert ansatte og ledere, men et system som halter.

I en e-post til NRK svarer Sør-Vest politidistrikt ved Thor Magne Løge, driftsenhetsleder ved felles enhet for etterretning og etterforskning, og Pål Jæger-Pedersen, fungerende påtaleleder i Sør-Vest politidistrikt, følgende:

– Rapporten peker på utfordringer i Sør-Vest, og kanskje i landet generelt, som vi kjenner oss igjen i. Dette er langt fra godt nok. Vi ønsker å forberede oss, og må også drive kontinuerlig forbedring.

Thor Magne Løge

– Rettssikkerheten til de involverte, både fornærmede og mistenkte/siktede står i sentrum i politiets arbeid. Vi må ha innbyggerne våre i sentrum. Det handler om hvordan gjøre en best mulig jobb for dem.

Pål Jæger-Pedersen

Videre skriver de at politiet vil få problemer med å utføre samfunnsoppdraget med mindre det settes i gang en forpliktende og planmessig satsing på etterforskning.

Dette omfatter også forbedring og utvikling av det de kaller «egnede digitale verktøy». Verken oppklaringsprosent, kvalitet, ressursutnyttelse eller effektivitet kan forventes skikkelig bedret uten dette. Det finnes ingen quick fix, skriver politilederne.

– Sør-Vest politidistrikts ledelse tar problemene knyttet til manglende avhørskompetanse og -kapasitet på alvor, og det søkes løsninger for å utbedre situasjonen. Politidistriktet har i skrivende stund opprettet et eget avhørsprosjekt, med ni tilknyttede personer.

Dette prosjektet startet opp i vår. Dette er en såkalt «ressursgruppe» for avhør, ledet av hovedinstruktør, og sammensatt av avhørere som over tid har vist spesiell interesse og ferdigheter for avhør.

– Hensikten er å over tid utvikle flere «spydspisser» på avhør, som både kan ta krevende avhør og også fungere som avhørsstøtte til etterforskere i hele distriktet på ethvert stadium i sakene, sier de ifølge e-posten.

De skriver at det trengs et solid statusløft på etterforskningsfeltet, med tilhørende anerkjennelse og vektlegging av etterforskning som fag.

– Dette handler om lønn, status, kontinuitet på sentrale roller og utvikling av etterforskningsmiljøer som er så robuste at de tåler gjennomtrekk, sier de.

Les mer om de tiltakene politiet mener de bør sette i gang, og har satt i gang, under:

Anbefalinger som politidistriktet følger opp:

Satsing på etterforskningskompetanse.

Tiltak som Sør-Vest politidistrikt allerede har iverksatt:

Les også Politifolk reagerer på forskjellsbehandling i Ingebrigtsen-saken

LES MER:  ©NRK.NO