Ambassade slo kronealarm: – Synes å svekke tillitten til Norge og den norske kronen

Ambassade slo kronealarm: – Synes å svekke tillitten til Norge og den norske kronen

Nesten et år senere svarte Finansdepartementet at de ikke har «planer om å gjøre noe spesielt» med saken.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

I september i fjor sendte den norske ambassaden i Wien en e-post til Utenriksdepartementet (UD).

Ambassaden ville vite om det var «noen som helst mulighet» for at UD kunne ta opp en sak med Finansdepartementet: Kunne Norges Bank få en mulighet til å ta imot gyldige norske sedler, på samme måte som de gjør med utgåtte?

Daglig kom det nemlig henvendelser fra «fortvilte personer» som ikke fikk vekslet sine norske kroner til euro.

På grunn av hvitvaskingsreglerhvitvaskingsreglerDen norske hvitvaskingsloven skal forebygge og avdekke hvitvasking (dvs. å sluse verdier, gjerne penger, fra kriminell virksomhet inn i den lovlige økonomien) og terrorfinansering. ville ikke norske banker lenger ta imot norske sedler fra utlandet, ifølge e-postutvekslingen E24 har fått innsyn i.

Det gjorde at heller ikke banker eller vekslingskontorer i utlandet ville ta dem imot.

Situasjonen «synes å svekke tillitten både til Norge og til den norske kronen», skrev ambassaden hjem til departementet i Oslo.

Fortvilte østerrikere hadde «til dels betydelige beløp i norske kroner» liggende i bankboks, etter at de hadde blitt anbefalt å veksle sparepengene sine til norsk valuta for noen år siden. I tillegg kom det henvendelser fra turister som hadde vært i Norge og satt igjen med mindre beløp.

Vedlagt fulgte en mailutveksling mellom direktøren for vekslingskontoret Interchange i Østerrike og Norges Bank høsten 2023.

Daniel Pajak, som direktøren heter, spurte om det var mulig å selge norske kroner direkte til Norges Bank, ettersom de kommersielle norske bankene ikke ville ta i dem. Det gjorde at Interchange ikke kunne ta imot norske kroner, til tross for at de hadde «mange forespørsler fra reisende og turister».

– Dette er fortsatt et problem, og ikke bare i Østerrike. Det gjelder i hele Europa og verden så vidt jeg vet. De aller fleste vekslingskontorer har i bunn og grunn sluttet å ta imot norske kroner, sier Pajak på telefon fra Wien to år senere.

Norges Bank svarte at de var klar over «at det i de fleste land nå er problemer med å veksle norske sedler», men at de dessverre ikke har noen rolle i kommersiell handel med valuta. Å ta imot norske sedler direkte, ville kreve endringer fra politisk hold.

Et knapt halvår tidligere, den 8. mai, hadde banken lagt ut en melding der det ble informert om problemer med å få vekslet norske sedler i utlandet. Som ambassaden beskrev senere, var begrunnelsen at norske banker var blitt mer restriktive på grunn av hvitvaskingsregler.

Pajak synes ikke forklaringen holder.

– De sier at det er «reguleringer», men det stopper der. En del folk i Østerrike og andre land har kjøpt norske kroner som en investering, fordi de stolte på den norske staten og valutaen. Nå får de ikke gjort noe med dem, sier han.

En annen vekslingskjede i Østerrike, Change Group, tar heller ikke imot norske sedler.

– Nei, det gjør vi dessverre ikke, sier en vennlig stemme når E24 ringer et av kontorene i Wien.

– Hvorfor ikke?

– Bankforbindelsen vår vil ikke ta dem imot.

Da e-posten fra ambassaden i Wien ramlet ned i UDs innboks for snart et år siden, var departementet raske med å sende den videre.

«Dette er åpenbart en sak som kan skape oppmerksomhet i media», skrev kommunikasjonssjef Tuva Bogsnes i en intern e-post samme dag.

Noen få dager senere tok UD kontakt med Finansdepartementet og beskrev situasjonen.

«Dette synes å være en kjent problemstilling i finanssektoren, og ulempene for enkeltpersoner med et legitimt behov er kanskje «akseptert» av regulerende myndigheter. Det samme med en eventuell omdømmerisiko for Norge», heter det i e-posten.

UD mente det likevel var «hensiktsmessig» å formidle informasjonen til Finansdepartementet og spurte om de hadde en løsning, eller mer informasjon som burde gis ut ved ambassadene.

Rundt ti og en halv måned senere svarte departementet at de var kjent med problemstillingen.

« Vi har ikke planer om å gjøre noe spesielt i denne forbindelse.», heter det i en svært kortfattet e-post, der det også beklages at det har tatt lang tid å svare.

– Vi snakker ikke om et afrikansk landet afrikansk landFlere afrikanske land slet med stor gjeld på 80- og 90-tallet. Etter årtusenskiftet har det vært økonomisk vekst i flere av landene, men høy utenlandsgjeld er fortsatt et problem for flere. I regnskapsåret 2023 bisto Verdensbanken 25 afrikanske land sør for Sahara med blant annet gjeldsforvaltning. (Kilde: SNL/Verdensbanken) her, men Norge, som har en av de mest stabile økonomiene i verden, sier Pajak, som åpenbart er oppgitt over situasjonen.

Ifølge direktøren er det mange rykter og konspirasjonsteorier i bransjen om hvorfor norske banker ikke vil ta imot sitt eget lands sedler.

– Det er det samme i Sverige og Danmark. Heller ikke der vil bankene eller sentralbankene ta imot sin egen valuta. Jeg skjønner at de må forholde seg til et regelverk, men personlig mener jeg det er en sentralbanks oppgave å sørge for at valutaen de forvalter kan sirkulere.

Pajak sier at Interchange har vurdert å åpne et eget kontor i Norge, slik at de kan betjene kunder som ønsker veksle norske kroner.

– Vi vil gladelig betjene kunder som ønsker å veksle norske kontanter, men vi kan ikke risikere å sitte igjen med masse penger. Hvis man ikke kan gjøre noe med valutaen utenfor Norge, har den i utgangspunktet mistet sin verdi. Da er den bare et papir du har i lomma.

– Foretak i finansnæringen skal forebygge og avdekke forhold med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorfinansiering. Det felleseuropeiske regelverketfelleseuropeiske regelverkettatt inn i norsk rett gjennom hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften mot hvitvasking og terrorfinansiering gir regler som skal bidra til dette, sier Knut Haugan i Finanstilsynet.

Han er avdelingsdirektør ved avdeling for risikoovervåking og makrotilsyn.

– Hva kreves for at norske banker skal kunne ta imot norske sedler fra utlandet? Eller forhindrer reglene mot hvitvasking dem i å gjøre det?

– Kravene er ikke spesifikke, men bankene skal selv gjennomføre kundetiltak basert på vurdering av risiko, sier Knut Haugan i Finanstilsynet.

Finans Norge har ikke en fullstendig oversikt over om noen av Norges 115 banker tar imot norske sedler fra utlandet.

– Men mest sannsynlig er det svært få eller ingen, sier kommunikasjonsdirektør Tom Staavi.

Det gjelder blant annet DNB, Nordea og Sparebank 1 Sør-Norge.

Økokrim mener den strengere praksisen har satt kjepper i hjulene for kriminelle aktører. De har nå «har store mengder kontanter i inn- og utland som de ikke får vekslet inn», ifølge en rapport fra høsten 2023.

Samtidig pekte Økokrim på at det trolig er mer kontanter fra kriminell virksomhet som blir konvertert på andre måter enn før bankenes innstramming, f.eks. ved å kjøpe verdigjenstander som biler, gull og klokker.

– Det er fortsatt vår oppfatning at det er problemer med veksling av norske sedler i de fleste land, skriver Helene Megaard, kommunikasjonsrådgiver i Norges Bank, i en e-post.

Hun sier problemstillingen har vært tema i møter med Finansdepartementet, som Norges Bank jevnlig er i dialog med om relevante saker.

Vekslingsproblemene ble kjent for Norges Bank i slutten av mai 2023.

På spørsmål om det er et problem at Finansdepartementet ikke vil gjøre noe med saken, viser Norges Bank til departementet selv.

E24 har stilt Finansdepartementet flere spørsmål, blant annet hvorfor man har bestemt seg for å ikke gjøre noe med situasjonen, og om den svekker tilliten til Norge og den norske kronen.

Det svarer de ikke direkte på, men understreker i stedet at norske kontanter er gyldig betalingsmiddel i Norge.

– Begrenset mulighet for å få vekslet inn norske sedler i utlandet påvirker ikke sedlenes verdi eller gyldighet i Norge, skriver rådgiver Ida Laingen i kommunikasjonsenheten i en e-post.

Hun sier at de har løpende kontakt med Finanstilsynet og Norges Bank om problemstillinger rundt norske sedler i omløp i utlandet.

– Anbefalinger fra østerrikske banker om at deres kunder burde investere i fysiske norske kontanter, kan synes å ha skapt utfordringer for disse kundene, slik også UD har pekt på. Dette er nok imidlertid en sak som i tilfelle primært bør håndteres av østerrikske tilsynsmyndigheter.

E24 har vært i kontakt med UD, som opplyser at Finansdepartementet svarer på deres vegne.

LES MER:     ©E24.no