Sønnen ble ranet på skolen: Håpet om erstatning øker

Sønnen ble ranet på skolen: Håpet om erstatning øker

"Politiet kodet saken som ran, som ikke gir krav på voldsoffererstatning etter en lovendring i 2023."
Sivilombudet har ment at måten søknader om voldserstatning vurderes på, er ulovlig. Nå griper Justisdepartementet inn og krever endring.

«Oda» ønsker å være anonym fordi sønnen hennes er mindreårig. – Han skal få muligheten til å bygge livet sitt videre uten at denne hendelsen følger ham videre. NRK kjenner identiteten hennes.

Det er en vinterdag på Østlandet.

Sønnen til «Oda» er på skolen. Gutten i tenårene aner fred og ingen fare. Plutselig dukker det opp en ung medelev.

Eleven holder en mobil i hånden. En tredjeperson er med digitalt. Alt blir filmet, forteller moren.

Hun har valgt å fortelle historien fordi hun ikke ønsker at andre skal oppleve det samme og for å bidra til at alvorlig vold mot barn blir vurdert riktig.

– Først er det snakk om at sønnen min skal overføre penger til den ukjente tredjepersonen.

Sønnen hennes tror først at det er tull.

Men når han nekter, blir samtalen intens mellom gjerningspersonen og den som er med på telefon. Gjerningspersonen maskerer seg.

Nå eskalerer volden.

– Han blir slått, tatt kvelertak på og tvunget til å tømme lommene for eiendeler.

Etter volden blir han tvunget til å utføre ydmykende handlinger. Filmingen fortsetter.

Han opplever situasjonen veldig skremmende. Frykter at det skal bli mer alvorlig. At gjerningspersonen for eksempel skal dra fram en kniv.

Skadene som viser kvelertak med betydelig trykk, er synlige på halsen flere dager senere. Det blir dokumentert av lege, forteller moren.

– Sønnen min kunne ha dødd.

Hendelsen skal vise seg å sette dype spor.

Oda ønsker at barn som er utsatt for vold, skal få god hjelp og oppfølging.

Politiet anmeldte hendelsen på eget initiativ. Men etter noen uker ble saken henlagt.

Den mistenkte var under 15 år. Han kunne derfor ikke straffes.

Selv om en voldssak blir henlagt, er det mulig å søke om voldsoffererstatning. Det gjorde Oda.

Politiet hadde kodet saken som ran.

– Det til tross for at sønnen min ble tatt kvelertak på, slått, truet og tvunget til ydmykende handlinger som ble filmet, forteller hun.

Da voldserstatningsloven ble endret i 2023, ble det satt opp en liste over hvilke lovbrudd som gir krav på erstatning.

Ran står ikke på listen.

Sønnen til Oda risikerte derfor å ikke få voldserstatning.

– Jeg ble anbefalt å klage på politiets koding. Det var ikke lagt vekt på
voldselementene og de øvrige skjerpende forholdene ved handlingen.

Mange anmeldelser av ran og kroppskrenkelse er henlagt av politiet de siste tre årene.

Til sammen drøyt 27.000, viser tall NRK har fått fra Riksadvokaten.

Hvor mange av disse som har søkt voldserstatning og fått avslag på grunn av kodingen, finnes det ikke tall på.

De siste årene har politiets koding i henlagte straffesaker vært helt avgjørende.

Voldsoffererstatningsmyndighetene har nemlig hatt som praksis å automatisk følge den koden som politiet har satt, når de har behandlet søknader om erstatning.

Det blir det nå en slutt på.

NRK har tidligere fortalt om Chris (36). Han ble angrepet på T-banen i Oslo etter at han ba passasjerer dempe musikken.

Her blir Chris angrepet på T-banen

Politiet kodet saken hans som kroppskrenkelse. Den ble henlagt. Og han fikk avslag på voldserstatning.

Politiet koder saker tidlig i etterforskningen. Først når det har gått en stund, kan konsekvensene av volden bli tydeligere.

Slik var det i saken til Chris. Og etter flere klager gjorde politiet noe som ikke er så vanlig.

De endret koden på saken hans slik at han likevel kunne få erstatning.

I tillegg tok Chris kontakt med Sivilombudet. Det hadde også flere andre gjort.

Ombudet valgte å se nærmere på praksisen der Kontoret for voldsoffererstatning følger politiets koding i henlagte straffesaker når de vurderer søknader om erstatning.

Sivilombudet konkluderte med at praksisen var ulovlig. De ba om en endring.

Statens sivilrettsforvaltning, som har ansvaret for voldsoffererstatningsordningen, var uenig.

Men de sa de ville se på om praksisen skulle endres.

Nå har imidlertid Justisdepartementet skåret igjennom. De har bedt Statens sivilrettsforvaltning endre praksisen sin.

Voldserstatningsmyndighetene må selv vurdere om den voldsutsatte er utsatt for en handling som omfattes av vilkårene i voldserstatningsloven.

Politiets koding skal som hovedregel fortsatt legges til grunn.

Men dette kan endres hvis forholdet klart omfattes av voldserstatningsloven.

Det er to forutsetninger:

Statens sivilrettsforvaltning opplyser til NRK at de nå endrer praksis i straffesaker som er henlagt.

– Vi innretter vår behandling av nye saker i tråd med disse føringene, sier seksjonsleder Hege Solem Markussen Mangset.

Dette gjelder ikke for dem som tidligere har fått avslag, men fremtidige anmeldelser.

Men hvis man har søkt tidligere og fått avslag, kan man vurdere å klage. Klagen vil da bli behandlet i tråd med den nye praksisen, forteller Mangset.

Hun understreker at det må flere ting til for å få erstatning enn at voldshandlingen er innenfor loven.

– Det må blant annet være beviser i saken som gjør det klart sannsynliggjort at erstatningssøker har vært utsatt for en straffbar handling.

Hege Solem Markussen Mangset

• seksjonsleder
• Statens sivilrettsforvaltning

– Kan nå få en riktigere vurdering

Sivilombudet erglad for at departementet nå gjør det helt klart hva som gjelder ved behandling av krav om voldserstatning.

– Dette betyr at Statens sivilrettsforvaltning ikke bare kan bygge på politiets begrunnelse for en henleggelse, men må foreta en selvstendig vurdering av kravet.

Harlem mener dette er viktig fordi politiet i sine vurderinger ofte vektlegger andre hensyn enn vilkårene for erstatning.

– De som søker voldsoffererstatning i henlagte straffesaker, kan nå få en riktigere vurdering av søknaden sin, sier Harlem.

Hanne Harlem

• Sivilombud

Psykiske ettervirkninger

Tilbake til sønnen til Oda.

Før ranet var han en trygg og aktiv ungdom. Etter hendelsen har han vært preget av uro, angst og utrygghet, forteller hun.

– Han har hatt betydelige psykiske ettervirkninger etter voldshendelsen.

Det har gått ut over skolegangen og preget hverdagen hans i lang tid, forteller moren.

Sønnen hennes har fått behandling. Og han har fått tett oppfølging hjemme. Så i dag har han det bedre.

– Han forsøker å bygge opp et normalt ungdomsliv, selv om hendelsen fortsatt preger ham.

– Men han lever fortsatt med konsekvensene. Dette er noe som ikke bare forsvinner over natten.

Les også Ble utsatt for T-bane-vold – Nå kan Chris likevel få voldserstatning

Oda håper at sønnen etter hvert kan legge hendelsen bak seg.

– Det viktigste for meg er at han får muligheten til å se fremover og leve et så normalt ungdomsliv som mulig.

Det er lenge siden Oda søkte om voldserstatning, men behandlingen av søknaden er satt på vent.

Årsaken er at hun har klaget på politiets koding. Ran, som ikke gir krav på erstatning.

Oda er veldig glad for at voldserstatningsmyndigheten nå endrer praksisen når de vurderer søknader om erstatning i henlagte straffesaker.

– Det gir oss et håp om at saken kan bli vurdert ut fra det som faktisk skjedde.

Hun understreker at dette handler om mer enn økonomisk kompensasjon.

– Først og fremst handler det om en anerkjennelse av alvoret i det han ble utsatt for og konsekvensene.

– En slik anerkjennelse vil bety mye, avslutter Oda.

LES MER:                         ©NRK.NO